Norge på langs 2006

Nordkapp 10.10 2006

2006-10-19T13:49:00.000+02:00

Det er nøyaktig 4 månder siden jeg startet denne turen fra Lindesnes. Reidun er kommet fra Oslo for og gå sammen med meg siste etappen. Vi tar taxi Skarsvåg krysset. Til Nordkapp platået gjenstår 13 km og gå. Værmeldinga var uklar. Regn, sluddbyger og vind kunne ventes. Lykken var vår. Været ble overskyet.Ikke nedbør. Bare en kald vind. Litt får en tåle.
Jeg var litt spent på hvordan det ville føles og nå målet Nordkapp. Ville jeg gråte av glede eller føle tomhet. Jeg gråt ikke. En følelse av uvirkelighet var dominerende.Dette må bare synke ned. Bearbeides. Krise-Lindesnes-Nordkapp-psykolog.no anbefales.
Turiststrømmen til Nordkapp var moderat så seint på året. Vi var 6 stykker. 2 finske gutter. De hadde kjedet seg på hytta i Finland. Derfor en biltur på 60 mil. Vi fikk sitte på dem tilbake til Honningsvåg.Etter fotografering og champanje drikking ble det en liten tur i souvernirbutikken. Der fikk jeg høre at to syklister fra Holland var innom i går. De skulle være på tur 5 år. Min tur på 4 månder bleknet. Jeg valgte likevel ikke gå hjem til Oslo.
Siste ord om denne turen er ikke skrevet. Hvem var jeg når jeg startet? Hvem er jeg nå etter målstreken er passert? Kroppen er full av adrealin.Tanker og følelser går som satlitter i bane rundt i hodet. Jeg har permisjon fra jobben fram til 1. november. Takk til støtteapperatet og alle som har fulgt meg på turen.

Dagbok 1. - 8. oktober

2006-10-15T22:44:00.000+02:00

Søndag 1. oktober
På hviledagen i går gikk jeg til Elvebakk, noen km nord for Alta sentrum. Buss tilbake. Alle monner drar. Derfor tar jeg taxi til Elvebakk. Ikke mange andre asfaltgåere å se, bare en på rulleski.
Sennalandet er 58 km vidde. Uten hytter til å overnnatte i. Jeg ville helst overnatte bare ei natt i telt- nesten oppe på vidda, ca. 340 moh. Ikke så høyt, men åpent og forblåst landskap. Jeg begynner å sette opp teltet like ved veien - en bil stopper, en same (kvinnelig) spør om jeg er jeger. Fodi hun savner noen reiner. Jegre kan ha sett noen rein.
Jeg blir invitert til å overnatte i hytta hennes - 2-3 km nordover. Jeg kan ikke si nei takk. Jeg fusker litt. Sitter på henne i bil nmoen kilometer. Varm hytte uten strøm. Dette er Finnmarks gjestfrihet. Jeg byr henne et vglass konjakk. Hun - Berit Inga Hætta - har vært tidlig oppe. En hard dag. Er trøtt. Tidlig kveld. Jeg drøyer kvelden til kl. 22.00

Mandag 2. oktober
Frokost. Hytta ligger like ved veien. En firehjuls terrengbil kjører forbi. Føreren glaner: - Hvem har Berit Inga besøk av? Det var 3 meldinger til Berit Inga. Han måtte stoppe. Stikke innom opg beskue den fremmede. Været er blitt sludd og regn.
Jeg får telefonkontakt med Klaus Hendriksen. Han har hytte i Skaidi - 4 mil til. Nøkkelewn henger der. Bare lange ut og dagen er i havn. Rekker butikken, finner hytta og nøkkelen. Jeg var i denne hytta for 3 år siden. Da tenkte jeg at hit skal jeg kanskje tilbake til når jeg skal gå Norge på langs.

Tirsdag 3. oktober
Værmeldinga for neste dag er bra. Jeg unner meg en ekstra hviledag i Skaidi. Frokost-tv. Kafebesøk. Handle mat. Hogge ved. Riungerunde. Fyre opp badstua. Dagen går fort.

Onsdag 4. oktober
Fra Skaidi til Oldefjord er det 23 km - mulighet for å overnatte i ei campinghytte. Over heia ser jeg en død rein i veigrøfta. Sikkert påkjørt. Jeg lurer - skal jeg ringe lensmannen. Død rein. Ta GPS-posisjonen. Slår tanken fra meg. Er tidlig vframme i Oldefjord. Leier hytte med dusj og sengetøy.
Håvard som bor i Kautokeino har ringt meg. Han kommer med familien på besøk. Jeg rekker å slappe av litt før de kommer. Håvard og Ingeborg samler på barn. Den lille hytta blir forandret til et daghjem. Den minste har babyspråk. To gutter er svært talefør. Prater i munnen på hverandre. Den eldste jenta deres er hjemme. Er på barmarks skitrening. Gyldig grunn for ikke å hilse på en Norge på langs vandrer. Klart det var hyggelig med besøk. Bare litt kultursjokk.

Torsdag 5. oktober
Jeg forlater E-6, begynner på på Porsanger-fjorden. 8 mil til Magerøya. Må bekale meg meg på to overnattinger i telt. Været er bra. Bortsett fra sur vind fra havet. Det er åpent og karrig. Ingen trær lenger. Veien går ut og inn fjorder. Over høydedrag. Greitt nok. Jeg er blitt en skikkelig asfalt-cowboy og tåler nå det meste. Finner ei lun vik for camping. Litt kaldt om natta. Burde kledd på med stillongs. Så lenge det ikke regner er jeg fornøyd.

Fredag 6. oktober
Forsatt oppholdsvær. Vinden har økt litt. Midt på dagen kommer tekstmelding. Først bildemelding fra Odd. Han sitter og soler seg. Er på sydentur med kona. Senere SMS fra Knut Egel. Han har nådd målet - Nordkapp. Nå er det bare meg igjen. Om ettermiddagen stopper en bil. Det er Knut på vei hjem. Han har ennå en turgåers moral og spør: - Har du nok mat? Jeg sier jatakk til en Real turmat. Får tips: Tunnellen under Magerøysundet er gangbar. Vinden vil løye i Kåfjorden. Nå er vinbden så kraftig at jeg må legge kroppen 45 grader mot været. Nede i fjorden finner jeg ei grop i elveleiet. Siste natt i telt. Går mot økt levestandard.

Lørdag 7. oktober
Det var 28 km igen til Honningsvåg. Den store tunnellgåer-dagen. Under Magerøysundet er det 7 km. Godt opplyst. God plass utenfor bilenes kantstripe. Lite trafikk. Stabilt vær. Vindstille. Turtips i ruskevær: Prøv f.eks. Oslotunnellen.
Ved siste tunnell før Homnningsvåg stopper en bil. Spør meg om jeg vil sitte på gjennom tunnellen. Jeg må si neitakk. Klarte jeg 7 km, klarer jeg 4,5 km.
Framme i Honningsvåg kl. 16.00. Tar inn på første og beste hotell.

Søndag 8. oktober.
Regn og drittvær. Jeg bør gå 20 km - uten sekk. Hvilken luksus. Får siitte på en turistbuss utover mot Nordkapp. Begynner å gå 20 km tilbake til Honningsvåg. Været er: Vind. Regn. Snebyger. Full pakke. Oddvar har truet meg tidligere: - Så mye bra vær som du har opplevd kvalifiserer for turen på nytt. Nå slipper jeg det. Raser tilbake til hotellet med bare en liten pause.
En etappe på 13 km igjen til Nordkapp

Fremme på Nordkapp

2006-10-10T08:39:00.000+02:00

I dag, tirsdag 10. oktober, fire måneder etter han starta fra Lindesnes, er han framme på Nordkapp. Jeg snakka med han på søndag. Da var han kommet til Honningsvåg, lå på Rica hotell, i går tok han bussen til der litt før Nordkapp, gikk tilbake (for å ha gått strekningen). Reidun kom i går ettermiddag - og i dag tar de bussen utover mot Nordkapp - og går sammen til siste punktet (eller det er mulig de må ta buss gjennom tunnellen, jeg vet ikke) Uansett - på vegne av alle oss som har fulgt han sier vi HURRA! En bragd for livet er gjennomført.

Helge kommer med egne dagboksnotater seinere.

Broder Odd Erik

Dagbok 20. - 30. september

2006-10-06T08:58:00.000+02:00

Onsdag 20. september
Meekonjarvi. En hvit dag. Først sludd. Så våt sne. Umulig å vite utfallet av dagen når de begynner å sne.
Begynte bare å gå. Hvis været ble ille fikk jeg heller snu. Hyttene ligger tett her. Planen var å gå forbi to hytter, overnatte på den tredje. Dagsettappe 31 km. Det gikk greitt. Det sluttet å sne, men det var ca 3 cm nysne. Løypa var merket med små staker. Merkelig å høre det knaser i sneen når jeg går. Jeg møter flere fotturister. Det virker som om alle trekker ned fra fjellet. Til slutt er det bare jeg og reinen igjen i fjellet. En spesiell naturopplevelse. Hvit vidde. Vannene og elvene er ikke frosset. De blir ekstra blå. Himmelen åpner seg, får mer lys og sol.
Jeg er framme ved hytta når skumringstimen begynner. Jeg har hytta for meg selv. Har betalt 9 Euro nøkkel til hytta. Ute er det to minusgrader. Stjerneklart.

Torsdag 21. september
Tilbake i Norge. På ei hytte som tilhører Statskog. Ikke langt fra grensa til Finnland. Det har vært ei lomme med oppholdsvær. Jeg rakk akkurat over fjellet før det tetnet til igjen. Ikke akkurat uvær. Likevel greit å komme seg ned fra fjellet. Møtte tilsammen fem fotturister på finsk side. Hytta er et stort rom med hems. Jeg sprengfyrer for å få varme. Det er 3 mil ned til Saraelv i Reisadalen. Det blir litt vemodig å forlate fjellet.

Fredag 22. september.
Saraelv. Jeg har sett en jerv i dag. Endelig et villdyr. Jeg så den oppe på fjellet nær en reinflokk. Den oppdaget meg først og endret kurs.
Det har vært en lang dag. Psykisk press på været. Det kunne blitt snestorm. Jeg kunne blitt værfast. Jeg hadde ikke noe valg. 3 mil ned fra fjellet. Ingen hytter. Jeg har telt, men ikke særlig trivelig i snevær.
Været holdt. En liten periode med snebyger. Det var mest usikkerheten som plaget meg. Været kan fort forandre seg i fjellet.
Jeg ble liksom den siste fotturisten i fjellet. Ikke et menneske å se. Rypene fikk være i fred. Nede i Reisadalen overnatter jeg i ei hytte - på et tun til noen fastboende. Ingen hjemme der. Jeg tar sjansen på at hytta er åpen. Gjesteboka fortalte om andre som hadde overnattet der.
Farvel fjell. Nå blir det mye veigåing. Jeg synger "Coming home for christmas". Seint på kvelden får jeg besøk. To menn som skal overnatte, de skal på kanotur i Reisaelva.

Lørdag 23. september
Grusvei og asfalt. Så et ekorn - det er ikke noe villdyr. Lunsj ved en stikkvei til en bondegård. En bil stopper. Spør om jeg vil sitte på. Jeg takker for omtanken og forklarer. Under normale omstendigheter ville jeg sagt ja. Jeg rekker ikke ned til Storslett i dag. Leier ei hytte med strøm, dusj og TV (fikk rabatt siden jeg hadde gått så langt, betalte 200, mot normalt 500..) Dessverre var nærbutikken nedlagt. Derfor ble det lørdag på vannvogna. Har ikke mer mat enn jeg behøver.
Været: Spredte regnbyger.

Søndag 24. september
Trasket i regn, sol og snebyger ned til Storslett. Videre langs E 6 til Alta. Noen kilometer før Storslett stopper en bil. - Er det ikke du som går Norge på langs? Jeg snakker med deg i går. Er du ikke kommet lenger? spør mannen.
Ikke særlig motiverende. Jeg ble offer for min egen landsdels svarte humor. Den var tung å svelge.
Like før Storslett holder jeg på å møte veggen. Negative tanker raser gjennom hodet. Tanken på å bryte turen var nær. Jeg kommer meg inn på en kafe, bestiller pizza, kaffe og gulrotkake. Får vite avstanden til campinghytte. Provianterer på en storkiosk. Fikk nye krefter. Går 13 km til campinplassen. Dagsetappen ble 33 km. Jeg bør klare 40.
Leier ei lita hytte. Koker grillpølser. Hytta blir fylt med pølsedamp. Det føles som om jeg overnatter i ei pølsebu.

Mandag 25. september
Starter å gå i regnvær. Etter hvert klarner det opp. Går langs veien og hører på bølgeskvulp. Sauene er tatt ned fra fjellet. De går og spiser feit grønt gress. Det er 13 km til butikken. Nå kan jeg proviantere daglig. Spise så mye jeg vil. Et par bokser pils veier nesten ingenting.
Trasker over Kvænangsfjellet. Lange slake oppoverbakker. Et skilt gir meg telefonnummer til overnattingssteder. Får napp på ei hytte litt lenge enn jeg hadde tenkt å gå. Det er nesten mørkt før jeg er fremme, dvs. det er mørkt kl 1900.

Tirsdag 26. september
Bufjorden. Kommer litt seint i gang med gåinga. Innom landhandelen, får kjøpt bilkart med kilometeravtander. En kaffekopp og prat med butikkeieren. Jeg har ei utleiehytte som mål for dagens etappe. Eramme klokka 17.00. Før jeg rigger meg til i hytta blir jeg invitert på kaffe. Sitter i skumringstimen og spiser og drikker pils. Jeg spiser for mye og får problemer med å sove.

Onsdag 27. september. Langfjorden er lang. 46 kilometer til neste tettsted. Må overnatte i telt.
10 fordeler med å gå langs veien:
1. Du går aldri feil.
2. Veien er godt merket.
3. Kommer nesten daglig til butikk.
4. Hvis jeg skulle bli syk er hjelpa nær.
5. Trenger ikke kompass eller GPS.
6. Kan bruke kart i målestokk 1:1 mill.
7. Får være lenge i landsdelen fordi veier går ut og inn av fjorder.
8. Små fjelloverganger gir følelse av fjelltur.
9. Kan skrive bilnummer.
10. Aldri vading.

Ulemper: Jævli kjedelig!!

Fredag 28. september
Kalvik - 36 km fra Alta. Det har hendt flere ganger at noen har stoppet og tilbudt haik. En amerikaner stoppet. Jeg forklarer Nordkapp-prinsippet, skal gå osv. Han avslutter med å si: - God bless you.
Overnatter i hytte ved strandkanten.

Lørdag 29. september.
Bossekop - like før Alta sentrum. Hotell med oppredd seng. Det er bare en gang i livet jeg går til Alta. Har hatt flere dager uten regn. Ellers må ikke svingene på veien være dosert. Det er mer ubehagelig å gå. 60- og 50-kilometerssoner gjør meg glad. Sonene sier her er csivilisasjon, kanskje butikk, overnatting osv.

Søndag 30. september
Hviledag i Alta. Går en liten etappe uten sekk. Tar bybussen tilbake. Må ta taxi i morra samme lengde. En liten tidssparing på fremdriften.
Jeg pratet med Knut Egle på telefon. Vi gikk sammen to dager i Narvikfjellene. Han går også Norge på langs - er to dager foran meg. Jeg er den siste turisten i Finnmark.

Dagbok 10. - 19. september

2006-10-05T21:59:00.000+02:00

Søndag 10. september
Bjørnfjell. Jeg våkner som vanlig tidlig. Pusler rundt i hytta. Kan ikke gå videre før sekken med proviant er kommet. Det blir en halv hviledag. Er nede på stasjonen og lader mobilen. Bruker ventetida til å skrive. Reidun drar ned på ettermiddagen. Brossjan med familie kommer like etter. Pakker om sekken ny proviant. Bytter til større telt.
Jeg begynner å gå langs mellomriksveien uten sekk. Brossjan kommer kjørende med sekken seinere. Veien jeg går er lengre, antagelig ei mil, kanskje to. Måtte overnatte i telt.

Mandag 11. september
Ei natt i Sverige. A night in Bangkok surrer i hodet. Det var rart å sove i så stort telt. Reine sirkusteltet. Etter noen timer forlater jeg E-10. Det er 11 km til Lappjordhytta. Lunsjer ved Polno stugan i Sverige. 3 km til Lappjordhytta. Tilbake til Norge., Troms fylke. Deler hytta med et svenskt par. Hytta ligger på en høyde med utsikt mot Tornetrãsk. Det er begynt å smelle i fjellene. Rypejakta er startet.

Tirsdag 12. september
Kommer meg tidlig avgårde. Har forandret rutinene mine - rydder og pakker kvelden før avmarsj.
Detr regner og blåser tåke over høydedragene. Tar matpause ca. halvveis ved en samelandsby. Prøver å finne et tak over hodet. Kanskje et utedo.
Dassen hadde ikke dolokk. Utrivelig spisested. Finner et åpent åpent uthus. Regnet stopper. Tåka forsvinner. Jeg får se den flotte naturen i Troms. Sola kommer også fram. Jeg holder tidsskjemaet selv om sekken er tung. Altevannhytta er ei ny stor hytte. Kvelden går alt for fort. Jeg har hele hytta for meg selv. Er litt lei av aleina hyttetur. Litt seinere: Leggetid fort meg. En fra Troms turforening kommer. Pluss sønnen eller barnebarnet. Han forteller at han har gått Norge på langs. På ski. Brukte 13 år. Da rakk hjemom å spise og vaske seg mange ganger.

Onsdag 13. september
Oppholdsvær. Litt sol. Høstfarger på trærne. Sommeren er slutt. Har gått 29 km i dag. Har laget 10 på topp liste med savn / ønsker:
1. Lettere sekk
2. Reidun
3. Jegermeister
4. Gå på kino
5. Dra på hytta vår
7. Dra på svømmehallen
8. Sykle
9. Lese ei god bok
10. Gå på jobb

Hvis noen lurer på hvorfor lettere sekk kommer før Reidun: Logikken er lettere sekk betyr at kan gå lengre hver dag. Komme fortere til Nordkapp. Treffe Reidun tidligere.

Torsdag 14. september
Høsten kommer sigende. Kaldt om morran - 3-4 plussgrader. Utover dagen stiger temperaturen. Været forandrer seg fra duskregn til strålende sol. Jeg skulle gått lengre i dag. Fristelsen ble for stor. Jeg overnattet i Dividalshytta. Alternativet var å gå noen timer til - sove i telt. Det er ennå folk i fjellet. Mest utlendinger. Et norsk par raster utenfor hytta når jeg kom. Greit å øve seg på å snakke. Deler hytta med en tysker i kveld.
Jeg laget en dårlig vits i dag: Hvem er det som går og går og aldri kommer til Nordkapp?

Fredag 15. september
Utenfor hytta beiter rein. På radioen får jeg bare inn samisk. Heldigvis liker samene engelsk musikk. Har jeg tålmodighet kommer musikk mellom uforståelig prating.
En tubeost er blitt klemt i sekken. Ost kommer ut i feil ende. Ei tå har det ikke helt bra. Den er inne i en ond sirkel: Blir den hoven og stor får den ikke plass i skoen. Ro deg ned for fan!
Det blir nattefrost. Rim og is på sølepytter. Stålende høstvær. Sol fra skyfri himmel. Kaldt om morran. Varmt om dagen. Jeg startet å gå kl. 7.15 i dag. Morrasol. Vindstille. Bare elvesus fra dalen kunne høres. Overnatter på Gappohytta. I sikringshytta. Mye folk i den store hytta. Får kanskje denne hytta for meg selv.

Lørdag 16. september
Det blåste en del over fjellet mot Rostahytta. Heldigvis ikke regn. Det var ikke vær til mange pauser. Jeg sto på og fikk overstått det høyste fjellpartiet - ca 10000 moh.
Oddvar - en kamerat som bor i Tromsø kommer i møte fra Rostahytta. Der starter matorgiet. Først Mackøl - høstpils - på trappa. Middag. Fisk, potet, flesk og hvit saus. Dessert: Mandelpudding med krem. Alt i rikelige mengder. Om natta romlet dert voldsomt i magen. Det var bare så vidt jeg fikk sove.
Vi delte hytta med en mann og en kvinne fra Troms turlag. Hyttetilsynet. Seinere kom et tysk par bosatt i Tromsø fordi naturen var så facinerende.
Oddvar ga meg en skikkelig vitaminpille til å fortsette til Nordkapp.

Søndag 17. september
Jeg står opp, lager min faste grøtblanding. Nesten ferdig å spise. Oddvar våkner til liv. - Sitter du der med kornblandinga di?, spør han og langer fram røykalaks og masse pålegg. Jeg begynner på frokost nummer to. Dret heter ikke at jeg har spist masse grøt.
Ute er det skikkelig dritvær. Regn og vind. Oddvar går tre timer sammen med meg mot neste hytte. Heldigvis er vinden mesteparten av tiden i ryggen. Temperaturen er pluss fire grader. Jeg går helt fram til Gappohytta uten matpause. Ikke vær til lange pauser. Framme kl. 15.00. En lunk i hytta. Noen har vært her i helga. Jeg finner en nesten full pose med potetgull i skapet. Alternativ formiddagsmat.

Mandag 18. september
Været bedrter seg. Jeg ser mer optimistisk på turen videre. Lunsj på Goldahytta. Ser et glimt av sola. Passerer Treriksrøysa. Jeg har vært på selve punktet før. Er kommet til Finnland. 10 km til Kilpis nord. Jeg skal til Kilpis syd. Det har begynt å regne igjen. Framme ved Kilpis hotell ca. kl. 19.00. Passe tid for en dusj, bedre middag og en liten tur i baren. Treffer to brødre fra Norge. De spanderer pils på meg siden jeg har gått så langt. Lindesnes - Kilpis får en gratis pils.

Tirsdag 19. september
Hviledag i Kilpis. Studerer kart. Ser på kalenderen. Teller kilometer. Vinteren er like om hjørnet. Må ta et valg. Det knyter seg i magen når jeg tenker på telting over flere dager. Umerkede løyper. Jeg må ta et valg. Kanskje er jeg feig. Velger å krysse rett fra Kilpis til Reisadalen. Nordkalottruta til Saraelv. Følge veien ned til Storslett. Resten av turen bare på vei fram til Nordkapp. Virkeligheten har innhentet meg. En tung avgjørelse.

Helge nærmer seg Nordkapp

2006-10-03T08:42:00.000+02:00

Helge har sendt meg flere dagboksnotater - men internett hjemme er nede sånn at jeg får ikke skrevet de inn på blogen. Derfor bare en liten notis på lånt maskin.
Helge er kommet et stykke forbi Alta - jeg snakka med han på mobilen lørdag. Det betyr at han har under 20 mil igjen. Dato for ankomst er ikke klart.
- Det går fint å gå langs veien. Får ikke gnagsår heller. Men det er kjedelig, sier han

For øvrig: Nå som han går langs siviliserte veier så har han mobildekning stort sett hele tida. Ring han gjerne. Han trenger moralsk oppmuntring i innspurten. Telefon 928 37 921.

Broder Odd Erik

Til Kilpis for å kjøpe kjøtt?

2006-09-20T12:35:00.000+02:00

Jeg ringte Helge i går. Han var i Kilpisjärvi, fortalte han. I Finnland, for de som ikke vet hvor det er, ikke langt unna Treriksrøysa, Kilpis, dit alle i Troms drar for å kjøpe billig kjøtt. Vandringen har gått greitt siden han forlot Narvik, men det merkes at han er kommet til Nord-Norge og at det er høst. Dårlig vær, småsurt og langt mellom steder der det er mulig å proviantere. Han har ikke opplevd snøvær (men vi som leser aviser og hører værmelding, vet at i Finnmark der snør det i 3-400 meters høyde), kort sagt ikke så trivelig å gå.
- Derfor har jeg lagt om planene litt. Jeg vil nå gå i fjellet til Storslett. Der vil jeg kjøpe meg et veikart og gå resten av strekningen til Nordkapp langs bilveien. Det betyr at jeg får kjøpt mat oftere, finner overnatting og kan ha lettere sekk. Bakdelen er at det er kjedelig å gå langs veien 40 mil. Men jeg finner vel en rytme på veien også, sier Helge og legger til at han ikke har tenkt å gi opp. Han skal gå til Nordkapp.
Nye dagboksnotater vil komme i løpet av neste uke, lover han.

Odd Erik.

Dagbok 3. - 9. september

2006-09-12T22:11:00.000+02:00

Søndag 3. september
Knut Egil og jeg fortsatte å gå sammen til Paurohytta. Vi har mye felles å skravle om: Hvordan turen har vært, rutevalg, opplevelser. Han er politi av yrke. Typisk utradisjonell politi. Ikke første gang han går i fjellet. Han har høyere gangfart. Greit med litt drahjelp. Jeg velger å følge tempet hans.
Den andre langveis vandreren på Røysvatn var en uføretrygdet lege. Trygdet av psykiske årsaker. Jeg begynner å spekulere hvordan bli uføretrygdet og samtidig være frisk. Tanken blir fort ulogisk.

Mandag 4. september
Det blir fort sosialt når to går sammen. Vi drøyer avmarsjen litt. Skal gå åtte timer til neste hytte - Sitas.
Hele natta har det regnet og blåst. Jeg tenker blir vi værfast? Det regner mer eller mindre hele dagen, men fortsatt ikke skikkelig drittvær. Temperaturen er bra.
Framme ved Sitashytta, Skjomenfjellet, nært Narvik. Blir møtt av brosjan og Even A. Etter avtale. Jewg blir kjørt til Narvik. Brossjan har kjøpt ferskt brød, pålegg, egg, melk og pølser - og disker opp til oss.
Knut Egil skal fortsette fra Sitas i morra. Han trenger mest mat. Jeg klarer ikke å stoppe og spise. Mer luksus venter i Narvik.

Tirsdag og onsdag 5. - 6. september.
Hviledager i Narvik. Spiser uer og røykafisk. Kjøper batteri og klokkereim. Brosjan har kjøpt meg vintercaps med klaffer for ørene. Provianterer tørt og vått.

Torsdag 7. september
Tilbake til fjellet. Even kjører meg opp. Skal ha kort gådag. Har proviant for fire dager. Unner meg litt bedre mat. Biff, flesk og fiskekaker.
Hytta jeg skal til heter Skoddejaure. Samiskt navn - betyr skodde eller tåke. Det stemmer. Tåkja er stedvis tett. Framme kl. 16.30. Et dugnadsgjeng vasker rundt hovedhytta. Jeg får sikringsbua. Nyvasket. Spiser biff og drikker rødvin. Sover mye. Snudde døgnet litt i Narvik.

Fredag 8. september.
En nestenulykkes dag. Jeg sklir på et vtrappetrinn utenfor hytta. En mørbanket arm og ribbein. Kunne lett satt en stopp for turen. Jeg går seinere gjennom terreng med mye stein. Regnet har gjort dem glatte. Jeg vfaller flewre ganger. Ingen alvorlige fall. Med mye kraftig mat greier jeg å gå fort. Det blir en titimers tur til Cunojaurehytta.

Lørdag 9. september
Går en ny lang etappe. Til Bjørnefjell, derr brossjan og kona har hytte. Får besøk av Reidun, søstra mi. Mat og vin en lørdagskveld. ASvslutter tidlig min fest. Men hyggelig med besøk.

Dagbok 27. august - 2. september

2006-09-09T13:35:00.000+02:00

Onsdag 27. august
Himmelen har tømt seg for regn i løpet av natta, sola er kommet fram igjen. Jeg spiser en solid frokost - egg og bacon. Får besøk av Sulitjelma turistforening. De skal på topptur, teste høydeskrekken.
Sekken min er fylt til randen med mat. Odd må overta noe, han har ikke angsten for å få for lite mat.
Det er mye folk i fjellet. Nordmenn, svensker og tyskere. Vi hilser oss slitne. Lunsj ved Sorjoshytta, som tilhører Bodø turistforening. Hovedhytta var blåst fanden i vold av stormen. Knust til pinneved. Et dugnadsgjeng var i gang med bygging av ny hytte, deriblant et engelsk par som droppet innom på sin fjellvandring. Mot kvelden krysser vi grensa mot Sverige, overnatter i Sårjåsstugan.

Torsdag 28. august
Det er uvant å gå sammen med noen. Sekken er tung, den bestemmer farta og antall pauser. Hyttene ligger med passe mellomrom. Jeg får flere impulser og nyer tanker når jeg har turfølge.
Sårjåsjaure st. ligger vakkert til ved utløpet Sårjjåssjaure. Ei enkel hytte. Senger med madrasser. Gass og kokekar. Hytta ble beskrevet som mer primitiv. For oss var den helt topp.

Fredag 29. august
Avstikkeren - snarveien inn i Sverige bløir en transportetappe på 5-6 dager. Jeg skulle egentlig gå i Norge, passere Blåmannsisen og Rago. Tida har løpt litt fra meg. Måtte derfor velge ruta inn i Sverige. Plankekjør i forhold til norske fjell. Jeg skulle egentlig ikke være her. Derfor gidder jeg ikke å skrive så mye om denne etappen.

Lørdag 30. august.
Padjelata nasjonalpark. Vakker landskap osv. Jeg går liksom Norge på langs. Vil fortest mulig tilbake til Norge.

Søndag 31. august
Vaisalouktastugan. Det er tre mil rett vest til Norge. HJellemoboten i Tysfjord. Fra Vaisaluokta er det båtskyss til Ritsem. Bussforbindelse til tog og sivilisasjon.
Odd har fått store gnagsår og velger å avslutte turen her.

Mandag 1. september
I dag er det første høstdag. Jeg veide sekken ved Vaisaluokta - 29 kg. Jeg har alltid tenkt at så tungt klarer jeg ikke å bære. Men jeg klarer det. Med telt, sovepose, klær og mat for 10 dager er vekta uunngåelig. Sekken er lettere nå. Terrenget er fortsatt lettgått. Neste etappe til første hytte i Norge er 16 timer. Jeg må ligge i telt ei natt. Prøver derfor å gå lengst mulig første etappe. Terrenget ved Norge er betydelig vanskeligere.
Jeg går etter Nordkallottleden. Godt merket. Tydelig oppgått sti. Tenkte Å telte der stien mot Røysvatnhytta begynner. Tar det som gitt at det er et skilt der.
Der tok jeg feil. Havner derfor over grensa til Norge. Før nedstigningen til Hellemobotn. Det har regnet halve dagen. En kan antyde en utrivelig stemmning.

Tirsdag 2. september
Jeg ligger i teltet og hører på regnet. Drøyer tiden før jeg pakker ned teltet. Været blir gradvis bedre. Det slutter helt å regne. Heg finner den riktige stien til Røysvatn. Jeg har tapt 1-2 timer pga. dårlig merking.
Terrenget er mye opp og ned. Skikkelig fjell. Jeg trodde dette området var folketomt. Møter tilsammen seks folk. Er framme ved Røysvatn kl. 19.00. En vandrer er der. Like etterpå lkommer nestemann. Han spør: Er du Helge Rognan? Han går også Norge på langs. Han har vært to dager bak meg lenge.

Dagbok 17. - 26. august

2006-09-05T08:43:00.000+02:00

Torsdag 17. august
Kroppen er i balanse. Mat og hvile. Formen er oppadgående. Biffsnadder. Har gjenoppstått i min rygg. Jeg var redd sekken skulle være for tung etter påfyll med mat. Det går greitt. Jeg legger fortere kilometer bak meg. En udramatisk dag.. Går forbi et skilt med rasfare. Ingen ras kommer.
Lunsj ved Sauvasshytta, det begynner å regne. Jeg blir fristet til å overnatte her. Regnet stopper. Jeg er litt seint ute i forhold til neste hytte. Endelig har jeg rytmen i kroppen - etter to måneder. På tide.
Jeg går forbi mange hvite steiner. Jeg har ikke peiling på geologi. Det kan neppe være gråstein. Rekker akkurat fram til Kvitsteinhytta før det er blitt mørkt. Henter vann i elva. I bøtta er det en liten fisk. Jeg slipper den tilbake i elva. Hadde den vært stor ville historien blitt annerledes.
Jeg fyrer i ovnen. Det blir fort varmt. Har hele hytta for meg selv. Har det bra.

Fredag 18. august
Duskregn, litt tåke. Mangler et kart for to hytter framover. Stien er bra merket. Snakker med en som har overnattet i annekset. Hadde fisket 20 fisker. Han hadde saltet alle, hvis ike skulle jeg fått noen.
Åtte timer til neste hytte. Har helt sluttet å tenke på banksjefen. Er nesten en lykkelig vandrer.
Midt på dagen får pipa en annen låt. Jeg møter et skilt som peiker i motsatt retning. Jeg har på et tidspunkt begynt å gå i motsatt retning. Faen. Jeg har mistet 4-5 timer. Adrelainet spruter i kroppen. Vil jeg rekke fram til hytta? Regnet og tåka er borte. Humøret stiger. Jeg overnatter i ei gamme to timer før Virvasshytta. Ryggen ønsker pause.

Lørdag 19. august.
Jeg hadde et lite bål i gamma. Når jeg vasker meg kjenner jeg ei blanding av salt, svette og sot. Et villmarksmenneskes hud.
Går innom Virvasshytta. Der er en hel familie i flere sleksledd. Jeg får tre poser med turmat. Sånt varmer. Jeg har fått opp selvtilliten. Har håpet innen rekkevidde. Skal rekke Bolna. Er to timer forsinket. Er der før sola er helt nede. Bolna. ei hytte med strøm, sukker og kanel til grøten.

Søndag 20. august
Vidar fra Rakkestad har skrevet i hytteboka på Bolna - 8. august. Han er 12 dager foran meg. Strålende sol ute. Det er tre mil til Polarsirkelen senter . kafeen der har jeg drømt om minst en måned. To baquetter med reker. Kaffe, kaker og milshake. Pluss niste. Jeg er mett. Blir litt for lenge på kafeen. Det hadde vært bra og rekke fram til hotellet i kveld. Jeg går litt langs E 6. Asfalt. Fartsgrense 90 kmt. Går langs den gamle nedlagte E 6. Ikke så mye asfalt at jeg blir gal i hodet. Tenker på filmen Paris Texas. Han som går og går.
Er ramme på hotellet kl. 21.00. Dusj, pils og rødvin. Mye igjen for pengene etter tre mil. Passe sliten. Gidder ikke å ringe eller sende sms. Tenker på at hvis jeg hadde gått denne turen flere år på rad ville jeg fått fin rutine.

Mandag 21. august
Jeg må vente en dag her i Lønsdalen. Bor nå i Turistforeningens hytte like ved hotellet. Jeg venter på en pakke med mat. Bruker tiden til å skrive om tid. Når jeg startet å gå hadde jeg klokka på armen. Prøvde å ta pause hver time. Fulgte med om jeg var i rute etter oppgitt tid til hytta. Etter noen uker røyk rema til klokka. Derfor måtte jeg legge den i kartmappa. Jeg så skjeldnere på den. På Børgefjell stottet den. Batteriet var flatt. Jeg hadde nå bare klokke på mobilen. Tungvindt. Jeg hadde egentlig ikke behov for å vite nøyaktig tid. Jeg begynte å måle tiden i avstand. Jeg skal gå så og så mange ruter på kartet før lunsjpause. Seinere ble det en kombinasjon avb avstand, sulten eller sliten som bestemte dagsrytmen. På dager med sol kan dagsetappen være slutt når skyggen er lang. Sola er nesten nede. Jeg har i grove trekk oversikten - morra, formiddag, ettermiddag, kveld, natt. Kanskje er det dette som er den biologiske klokka. Det funger i hvert fall i fjellet.

Tirsdag 22. august
Jeg går til hotellet for å spise frokost kl. 10. Venter på landpostbudet. Det skal komme en pakke med mat til megf. Posten kommer uten pakke til meg. Jeg forbanner posten i Fauske. Mistenker at det er en sløv jævel der som ikke har gjort jobben sin. Drar videre uten pakken. Får kjøpt et brød på hotellet. Har forsåvidt nok mat. Likevel irriterende. Pakken måtte videresendes. Labber over til Junkerdalen. Turistsenteret er stengt. Eieren er på baksida av huset. Han prioriterer en vannlekkasje fra taket. Jeg får forklart veien til Trygvebu. Følger en nedlagt mellomriksvei. En trang dal. Det har gått steinras over veien. Plutselig kommer noe rart ned fra himmelen. Regn. Det hadde jeg glemt. Jeg skal overnatte i hytte. Det er ikke synd i meg.
Trygvebu har en ovn som en støvsuger.

Onsdag 23. august
Fortsetter langs Skeidijokka. Dalen minner meg om Rjukan. Sola kommer ikke ned. Likevel en frodig dal. Kjent for sjeldne planter. Må gå i regnbukse. Jeg ser finnlenderens telt og rein. Han i Lønsdalen snakket om dem. En finnlender vandrer med rein som kløv, pluss en hund. Han jadde campet et stykke fra stien.
Litt lenger opp i dalen treffer jeg en som prater dårlig engelsk. Samtalen blir kort. Min eneste konversasjon den dagen. Lunsj ved Angalandshytta. Ei hytte som blir beskrevet som bonderomantisk. Ei hytte som fortelle om ektemenn (kanskje også andre) som drar opp kona si dit. Tvanskosing, romantikk m.m.
Sol, varmt og vidndstille. For tidlig å overnatte på neste hytte, sover i telt halveis mot neste hytte.

Torsdag 24. august
Jeg er 18 kilometer fra Sulitjelma hvis jeg går rake veien. Jeg velger merket løype til neste hytte. Jeg har gått i to dager og tenkt på handleliste. Alt godt jeg skal kjøpe. Egg, pils, bacon, laks, biff, melk, sjokolade. Lista er lang.
Overnatter på Cakvashytta. Solpanel og radio. Hører et musikkprogram. Ny lovende norsk artist. Hanne Hutteberg. CD kommer ut 4. september.

Fredag 25. august
Jeg står opp o5.15. Er redd for ikke å rekke butikken. Får følelsen av småstress - skal rekke noe. Jeg langer litt ekstra ut. Det går greitt. Litt foran tidsplanen. Finner en snarvei til Ny-Sulitjelma. Hadde jeg vært millionær ville jeg flyttet til Snarveien 1 i Oslo. Hvis den eksisterer. Er framme i Ny-Sulis kl. 11.00 Ny-Sulis. Luksushytte. Strøm. Varmtvann. Kjøleskap. Perfekt hvilested. Bilveien hit. Går ned til bygda. En ny pakke med mat og kart må være kommet.
Litt styr med ringing til posten. Pakken er kommet. Alt er under kontroll. Butikken er åpen til kl. 19.00. Bare pol som mangler. Jeg fyller en 75 liters sekk. Pluss to bæreposer. I tillegg har jeg pakken. Det blir taxi opp til hytta. Der starter jeg foringen. I sola utenfor hytta. Dagbladet, pils og Bacon Crisp. Hvis det hadde kommet en ensom vandrer skulle jeg spandert mat og pils. Han eller hun kommer ikke. Fire jenter kommer seinere. De kjørte bil opp. Hadde egne bæreposer med mat.
Klokka 23.00 klarer jeg ikke å spise og drikke mer. Fem halvlitre med pils. Ikke så cerst jobbet.

Lørdag 26. august
Jeg kan snart sammenligne meg med en sau på beite. Egentlig ville jeg foretrekke å være fjellgjeit. Spiser, sover, driter - på do. Ikke hvorsomhelst som sauene gjør.
I dag kommer Odd. Han skal gå sammen med meg til Narvik. Han skal hjelpe meg med å spise opp all maten jeg har kjøpt. Været.

Dagbok 7. - 16. august

2006-08-30T14:47:00.000+02:00

Mandag 7. august
Lars Monsen har skrevet ei bok som heter "90 dager på loffen & Børgefjell." Jeg har 4 dager med loffen i Børgefjell. Jeg fant en loff i søppelboksen. Innpakket i plast. Ikke muggel. Ikke dynka i parafin. Jeg plukket molter og spiste loff. Jeg fisket ørret og spiste loff. Om kvelden begynte det å regne. Jeg hadde passert grensen til Nordland. Jeg tenkte: - Er dette nordnorsk tykjevær? Regn i flere dager?

Tirsdag 8. august
Jeg er i den nordlige delen av Børgefjell. Regnet avtar om morran. Litt duskregn bare. Etter middag er det sol. Igjen har jeg berget meg.
Midt på fjellet treffer jeg 3 ekte nordlendinger på fisketur. Jeg går i riktig retning. Natta blei kald. Soveposen og teltet var vått.

Onsdag 9. august
Våkner til sol og godvær. Får tørka teltet og soveposen. Drøyer vandringen et par timer. Jeg er på vei ned fra Børgefjell til Susendalen. Treffer en far og datter på lavotur. Jeg føler meg litt overlegen. Jeg har vært på tur siden 10. juni. Ei ny natt i telt. Er ferdig med Børgefjell. En gang skal jeg tilbake til Børgefjell. På en skikkelig fisketur.

Torsdag 10. august
Jeg har vært på tur i to måneder. Det er uvirkelig. Jeg begynner å gå den merkede Nordkalottruta som går helt til Karasjok. Været er overskyet oppholdsvær. Fra jeg begynte å gå over Børgefjell har terrenget vært lettgått. En udramatisk dag. Prøver å fiske litt. Men det tar fort for mye tid. Ned av fjellet til Garnes camping. Leier ei hytte til kr. 100,-.

Fredag 11. august
På Garnes camping får jerg kjøpt 30 polarbrød med riktige fiber. Det er bratt opp til fjellet. Jeg finner bringebær. Spiser bringebær og polarbrød. Døper meg til polarekspressen. Det er sol. Oppe på fjellet flater terrenget ut. Nordlandsruta er mye opp og ned i daler. Du kommer til en eller to bondegårder. Flere hytter. Ikke langt fra grensa til Sverige. Jeg telter på fjellet - før det neste tjyvhollet, som vi pleide å kalle det i Nord-Norge. Jeg er ikke langt fra Hattfjelldal.

Lørdag 12. august
Ned fra fjellet. Lunsj ved Krutvatn. Jeg må være hellig. Det lyner og tordner. Drittværet nærmer seg. Når det oppdager meg endrer det kurs. Bare noen få regndråper faller på meg. Ei ny natt i telt nesten nede i en dal. Det er god dekning på radioen her. Det er ikke hver dag jeg får høre nyheter.

Søndag 13. august
Det er søndag. Mer folk i fjellet. Lunsjer ved et vann etter at jeg er ferdig med oppstigningen. Her hender det to ting. Det er ikke hver dag det. Jeg treffer en kjenning fra Oslo. Han hadde hytte nede i dalen. Bra tilfeldig. Hendelse to: Jeg har sosiale trekk. Bruker regelen "Skal jeg komme i prat med folk må ei setning bestå av flere ord. Minimum tre." En fisker går forbi. Jeg får napp. En helspekka nordlending. Jeg forteller at jeg går Norge på langs. Er fra Narvik. Skal ha et par hviledager der. Plutselig sier han: - Du skal vel ha deg kvinnfolk der? Han bruker ikke ordet kvinnfolk, men et stygt ord som jeg hadde glemt.
Jeg svarer ja, fordi jeg tenkte på mat. Han begynner å flire. Ingen tvil. Jeg er kommet til Nord-Norge.

Mandag 14. august
Nordlandsruta er nymerket. Jeg trenger nesten ikke å se på kartet. Været er bra. Jeg får god tid til å tenke. Begynner å fable om å bli mer sosial når denne turen er over. Planlegger masse fjellturer sammen med andre. Til slutt blir jeg lei av all fornuften. En hel dag går jeg og ser på Okstindan med Nord-Norges høyeste topp: 1916 moh. Det ble sein kveld før teltet kom opp. Jeg hadde mistet grepet på tida. Hadde et minstemål før overnatting.

Tirsdag 15. august
Jeg er ikke helt uthvilt. Jeg konsentrerer meg om to tanker: En måte å komme meg fram til dagens mål: Umbukta fjellstue. Mat. Pils. Hytte. En uendelig positiv tankerekke. Tanke to er banksjefen i Harstad. Det er en kvinne som jeg har kåret til Norges peneste banksjef. Jeg har pratet noen ord med henne. Ikke i banken. Jeg fabler om en mail. Kom til Umbukta. Skal invistere en milliard i Harstad. Kom til Umbukta, så kan vi diskutere over en bedre middag med rødvin. Jeg betaler.
Sånn må man tenke av og til i fjellet. Jeg kom fram i rimelig tid.

Onsdag 16. august
Hviledag i Umbukta. Spise, drikke, ringe og sende sms. Får pakke med mat fra Oslo. En stor pakke seigmenn. Koker kaffe og spiser alle seigmennene. Jeg klarer ikke å stoppe.

Det går bra med Helge...

2006-08-24T09:41:00.000+02:00

Flere av dere som leser Helge sin blog har etterlyst nytt. Har det skjedd noe? Har han gitt opp? Neida. Han går og går. Som broder og webredaktør har jeg jevnlig kontakt med han, når det er mobildekning. Men det var det med å skrive nyhetene i blogen.. Jeg har basert meg for mye på dagboksnotatene fra Helge.
Nok tørrprat. Sist jeg hørte fra Helge var han rundt polarsirkelen. Han regnet med å være i Sulitjelma lørdag 26. - der Odd - en kamerat av han, vil møte han og gå sammen med han til Narvik, dit han regner med å komme rundt den 5. oktober.
Nå skal jeg på noen dagers fjelltur på Hardangervidda sammen med Inge. Det tar nok i hvert fall ei uke før det kommer dagboksnotater fra Helge.

Odd Erik

Dagbok 2. - 6. august

2006-08-09T21:11:00.000+02:00

Onsdag 2. august
Boka "sulten Norge på langs" skrinlegges. Jeg ha vært på butikken. Sekken er tyngre. Tanken på hva den inneholder gjør ryggen sterk.
DNT`s løype "grensesømmen" går ofte innom hytter, låst eller med DNT standard lås.
Jeg tar sikte på Kviltjønnhytta utleiehytte. En familie fra Grong er der. Jeg får fiskeboller, potet og flesk. Norddnorsk urbefolkningsmat. Jeg går mot nord. Midt oppi det hele var de i slekt - tremenning - med ei venninne av meg i Narvik.
Dagsetappen kortere en planlagt. Jeg fikk tilbud om overnatting der, men takket nei. Været var strålende sol og varmt. Jeg går til et fjell kalt Blåmannen. Jeg blir forelsket i fjellet. Setter meg ned. Drikker en pils og ser på fjellet før jeg setter opp teltet.

Torsdag 3. august
Jeg har lært meg et nytt ord her på Skorovatn. Det er "gaupeterreng" - når landskapet er ufremkommelig. Det går i bølger opp og ned. Dalfører skrår i feil retning. Hvor mye du leiter, blir terrenget aldri lettgått. Jeg var gjennom et slikt terreng i seks timer. Verten på Skorovass turisthytte lærte meg ordet. Han forklarte meg hvor jeg skulle lagt leia over fjellet.

Fredag 4. august
Det blir en fin hviledag på Skrovass turisthytte. Det er to ting som er vanskelig å beskrive på denne turen. Vakker natur og gjestfrihet. Jeg må skrive noe om det siste. Jeg kom over fjellet. På terassen satt vertskapet. Jeg var 3-4 dager etter beregnet ankomst. Det virket som om de
hadde sittet og sett mot fjellet lenge og tenlt: - Kommer han ikke snart? Jeg bae vandret inn i huset deres. Som et familiemedlem. Hjem fra jakt eller fisketur. Hva vil du ha og spise?
Her er en pils. Bare bruk telefonen. Dusjen er der. Senga er oppredd. Klærne mine vasket. Ryggekken er reparert hos naboen. Han hadde skikkelig symaskin. Det var gratis. Når
jeg hadde gått så langt for å få den sydd.
Jeg kunne forsat å skrive om gjestfriheten og omsorgen jeg har møtt. Jeg blir nødt til å drive med reklame: Er du på disse traktene; besøk Skorovass turisthytte tlf 74 33 47 83. I turistbeskrivelsen står det "muligheter for mat". Verten påpekte at det burde ha stått "Det er matservering".

Lørdag 5. august
Fra Skorovatn mot Røyrvik. 44 km asfaltvei. Går. Blir helt fucked i hodet. Ser på den hvite kantmerkingen. Sprukken asfalt. I veikanten ser jeg blåbær. Ingen varseltrekanter. Utenfor er naturen. Der er Sverre M. Fjeldstad med dyrene sine. Hvis han ikke er blitt for gammel. Dette hadde ikke vært noe for Marius Müller. Han kan spille soligitar. Slipper asfaltloffing.
Etter 30 km stopper jeg og telter.

Søndag 6. august
Asfalt mot Røyrvik. Prøver å normalisere hodet. Har 3 tanker: Dekning på mobilen. Får jeg kjøpt gass til primusen? Pølse med brød.
Er på Røyrvik Auto midt på dagen. Er nær butikken som har alt man trenger. Ikke så mye for damer. Spiker. Motorsag. Og gass.
14 km til Store Namsvannet. Jeg kan alt om asfalt. Nå er det dekning på mobilen. Tre ønsker oppfylt. Leier ei hytte ved Namsvannet.
Det kunne vært verre. Hvis jeg gikk langs en vei med tung sekk under første verdenskrig og egentlig var kanonføde.

Dagbok 28. juli - 1. august

2006-08-07T20:14:00.000+02:00

Fredag 28.juli
Bra vær. Fulgte ei nedlagt telefonlinje over fjellet til Holden, gjennom skog og myrer. Molta er begynt å modnes. Går og spiser noen av dem. Plukker andre til frokost. Havregrøt og molter. En klassisk fjellfrokost.
Hovden er ei seter som er i drift. DNT har hytte der med proviant. Tre fiskere kommer. De skal bo der noen dager. Båten er full av mat og drikke. Jeg var glad jeg skulle gå videre. Tenk å sitte og se på dem når de hiver innpå. Fiskere tar mer enn ei pils med seg. Hørte snakk om karsk også. Jeg går nesten til Gjevsjøen. Sover i telt. Jeg ringte til Gjevsjøen for overnatting. Det var fullt.

Lørdag 29. juli
Jeg går innom Gjevsjøen, som ligger nesten i Sverige. Vannet Gjevsjøen er delt mellom Norge og Sverige. Når de som bor der skal kjøre til butikk i Norge må de først kjøre inn i Sverige, så tilbake til Norge. 25 mil. På vinteren bruker de sneskuter uten turen til Sverige. Det er kortere.
Sånn en plass. At nokon kunne bu.
Nå har jeg lært. Det lønner seg å prate med folk. Jeg går innom på gården for råd om letteste veien over fjellet til Gressmoen. Det ender med at jeg får den frokosten. Stekt karbonade og hjembakt brød. Utrulig hyggelig vertskap. Jeg merket at de levde nært naturen. Dialekta deres er en merkelig blanding av norsk, svensk og trøndersk - med samiske trekk. Det ble litt for lang frokost. Jeg raste til fjells. Et truende tordenvær nærmet seg. Pustet meg i nakken. Jeg rasket på. Stien jeg fulgte virket riktig. Etter noen timer var det mer og mer som ikke stemte med kartet. Jeg tok frem GPS-en. Og fikk virkeligheta midt i trynet. Jeg hadde gått to timer i feil retning. To timer i feil retning og to timer tilbake. En halv dag bortkastet. Det ble seint før jeg teltet. Tordenværet slapp jeg. Hadde jeg gått i riktig retning ville jeg ha havna midt i tordenværet. Fordeler og ulemper.

Søndag 30. juli
Jeg står tidlig opp. Karbonadefrokosten sitter fremdeles i kroppen. Jeg prøver å gå inn litt av den tapte tiden. Planen var Gressmoen 29. juli. Været er bra. Jeg har lært av tabben fra i går. Finner veien over fjellet. Startet 7.00. Ca. 16.00 holder jeg på å møte veggen. Jeg hadde tenkt å gå lengre. Overnatter på Gressmoen, som er en gammel vernet seter. Privat med åpen stue for fjellvandrere. Langt inne på fjellet. I et skap finner jeg en liten skvett trøndersprit. Jeg tar sjansen. Lager karsk. Blir jeg blind? Annonse: "Blind trenger følge. Har gått halve Norge på langs. Ønsker å gå resten."

Mandag 31. juli
Jeg våkner tidlig. Å være på setra er som å være i et eventyr. Det er god dekning på radioen. Spiser frokost. Provianten begynner å ta slutt. Fordeler den til de to dagene det må være til butikk. Leser litt lokalhistorie om Gressmoen. En rolig og avslappet morgen.
Begynner på den umerkede løypa. Først gjennom skog, så opp på fjellet. Over Vassfjellet ned i en gudsforlatt trang dal. Der ligger ei hytte, virker lite brukt, låst utleiehytte. Hadde det vært DNT standard lås ville det vært enklere. Jeg spiste middag ved Almadalshytta. Uthusdøra var sprikret provisorisk igjen etter et innbrudd.
Regnet hadde lenge truet. Ved 19.00 tida kom det. Jeg gikk en time. Setter opp teltet. Lurer på hvor lenge regnet vil vare. Teltet holder vannet ute. Det blir bare litt vått ved fotenden av soveposen.

Tirsdag 1. august
Midt på natta stopper regnet. Sola synes litt. Jeg berget meg denne gangen. Terrenget jeg har gått i har vært tungt. Regn i tillegg - et minihelvete. Dagen går fra grått til sol. Jeg leier en campinghytte ved Skjelbredtunet. Jeg rakk ikke butikken. En pose potetstappe og pasta ble middagen. Det er vanskelig å beregne nok mat. Det har vært dager da jeg ikke har fått nok mat. Kanskje jeg bør skrive en ny utgave av "Sult"? "Sulten fra Lindesnes til Nordkapp".

Vedlegg:
En lite epilog fra Gaundalen fjellgård 27. juli: Etter at jeg var ferdig med dagbokskrivinga møtte jeg bonden på tunet. Han lurte på om jeg trengte egg. Det snudde seg litt. 12 egg, en liter melk, en youghurt, en boks svensk rekesalat, litt smør og overnatting: kr. 300,-. Jeg stekte 4 egg til frokost. Stekte et til lunsjmat og kokte 3 til proviantlagret. Reine eggsjokket. Ikke så verst plass likevel.

Helge har nådd Børgefjell

2006-08-07T16:13:00.000+02:00

Slik jeg forstår tekstmeldingen jeg fikk fra Helge søndag, så har han vært innom Sverige en tur før han igår startet på Børgefjell, norsk side. I kartet er posisjoner plottet inn basert på SMS'er fra juni og juli. Jeg er imponert over framdriften og slik jeg oppfatter det går turen i hovedsak etter planen. Helge ringte meg 17.juli for å diskutere finesser med det nye kamera han kjøpte like før start. Da satt jeg og AG og spiste lunsj på Aker Brygge i steikende sol med et lite glass hvitvin. Ulike perspektiv på tilværelsen. Forøvrig har min sommer vært preget av laksefiske og golf, med hyppige tanker på hvordan Helge har det. Regner med det blir et møte i fjellheimen i indre Troms når den tid kommer. Lykke til videre.
Rolf

Dagbok 19. - 27. juli

2006-08-04T09:05:00.000+02:00

Onsdag 19. juli
Nedalshytta - Sylane. En rolig morra for meg. Hadde god tid ved frokosten. Ringte til jobben. Kontordama kom nesten ikke til orde. Fikk handlet mat på nærbutikken - særlig gass til primusen var viktig. Dagsetappen i dag er en rein transportetappe. De fleste kjører bil hit. Oppholdsvær og sol. Nedalshytta er betjent. Ikke så mye folk her nå. Det er rørende å få så mye oppmerksomhet når jeg forteller at jeg går Norge på langs.

Torsdag 20. juli
Fortsatt sol og varmt. Terrenget er lettgått. Jeg spiser middag på Storerikvollen. Nord-Trøndelag har mye myrområder. Det de har av fjell må de dele med svenskene. Jeg vurderte å boikotte trøndersodden. Bedre med en usannsynlig trussel enn ingen trussel. Sover i telt 3-4 km før Bjørneggen.

Fredag 21. juli
Lenge siden jeg har hatt regntøyet på. De verste myrområdene er overstått. Nå er det en blanding av små fjellparti og myrer. Myggene har tatt min trussel alvorlig. Jeg har lunsj på Bjørneggen. Et gjeng med hestefolk hadde overnattet der. Jeg møtte dem oppe i lia. I kjøleskapet sto en hel pose med pils, godt igjenknyttet. Harddisken min arbeidet hardt. Hadde de glemt den? Sto den der som et depot til de kom tilbake? Hva om jeg tar bare en pils? Så ser de i protokollen at jeg har vært der. Kommer de ridende etter meg?
Jeg rørte ikke pilsen. En fredagsfølelse kom sigende over meg. Jeg fikk lyst på en betjent hytte. Masse folk og full fest. Etter min plan skulle jeg overnatte i DNT selvbetjent hytte. Der tok jeg feil. Tverrdalen var en nedlagt betjent hytte. Nå hadde de bare hytteutleie. Og alle hyttene var utleid. Jeg måtte kvitte meg med fredagsfølelsen. Gikk opp i lia for å finne den beste teltplassen. Været var bra. Jeg hadde mat nok. Ingen grunn til å klage.

Lørdag 22. juli
Jeg var glad alle hyttene var opptatt i går. Jeg kom meg fortere opp på fjellet nær svenskegrensa. I dag har jeg sagt hei til en dame. Helt i starten av dagsetappen. Hytta har jeg helt for meg selv. Det er villmarkspreg her. På andre siden av vannet ligger en rein og sløver. Bare en lyden fra en motor ødelegger. Jeg har vasket masse klær. Er ikke sikker på om de blir tørre til i morra. Har plukket mine første moltebær. Angetjønnhytta vil jeg tilbake til. Det er mulig å komme hit med kano.
P.S. Han Vidar fra Rakkestad som går Norge på langs var her 15/7. Startet to dager før meg.

Søndag 23. juli
Angetjønnhytta. Jeg hadde planer om å komme meg tidlig avgårde. Måtte steike pannekaker til frokost, det var ingen andre alternativ i proviantlagret. Klærne ute på snora var ikke helt tørre. Ryggen spurte pent om litt hvile. En liten ensomhetsfølelse måtte bearbeides. Jeg la meg litt ned på senga etter frokost. En ekstra blund. Da jeg våknet var klærne tørre og ensomheta borte. Klokka ble 12.00 før jeg var ute av hytta. Sola var en gang bak en sky.
Jeg gikk litt lengre utover kvelden. Satte opp teltet i solnedgangen på vei mot Sandvika i Nord-Trøndelag.

Mandag 24. juli
Trønderterreng. Myrer, skog, små fjellparti. Lite brukte stier. Forholdsvis tungt terreng. Mjuke underlag suger krefter. Beina blir spart for gnagsår. Et døgn siden jeg har truffet folk. Første møte: En man med rød pensel. Han merket stien.
Innstua ligger like ved en bilvei, ikke langt fra svenskegrensa. Jeg inntar et enkelt måltid, potetmos og kjøttboller. Burde gått lengre, men fristelsen ble for stor. Jeg valgte å overnatte. Utpå kvelden kommer en bil. Et ektepar med sin tenåringssønn. På bilferie. Hvis du vet om slike DNT-hytter kan du få billig overnatting. Bra for meg. De disket opp med den middagen. Hvalkjøtt, potet og pils. Jordbær til dessert. De delte broderlig all maten med meg. Jeg spiste og spiste til jeg nesten ble flau. Hvordan få takket nok?

Tirsdag 25. juli
Frokost på Innstua. Jeg står opp først. Sitter med mitt knekkebrød. Spist havregrynsgrøt. Husfaren er kokken i familien. Når han står opp begynner brasingen av egg og bacon. De deler broderlig med meg. Når jeg drar får jeg hardkokt egg, brød og leverpostei. I fjellet føler en seg som lottomillionær. Tenk å spise så mye mat.
Neste hytte var betjent med alle rettigheter. 5-6 timers gange. Jeg går forbi den og overnatter i telt på fjellet. Fortsatt fint vær.

Onsdag 26. juli
Jeg går gjennom et lavtliggende fjellområde på breddegrad med Verdal, etter bygda Verta. Ei hytte ligger like ved den merkede stien jeg går på. Jeg blir bedt inn på kaffe. Stor stas å få langveisfarende på besøk. Fikk forklart en snarvei til Gaundalen. Jeg måtte innom Skjækdalshytta. Etterpå var det valgets kval: Fortsette på merket rute til neste hytte eller snarveien over fjellet? Jeg valgte det siste. Terrenget var ikke helt lett. Gikk til kl. 22.00. Været var fortsatt bra. Hadde det regnet ville jeg valgt hytte framfor telt.

Torsdag 27. juli
Terrenget ble lettere. Det er litt utfordring å gå uten merket rute. Studere kartet. Vurdere hvor det er lettest å gå.
På fjellet bodde det noen samer. De forklarte meg snareste veien til fjellstua. Jeg trodde betjent var det samme som full pensjon. Der tok jeg feil. Fikk leie ei hytte med strøm, pluss varmt og kaldt vann. Reserveprovianten måtte fram. Hyttas kjøkken hadde en skvett Gøy saft. En mager trøst. Jeg tror ikke det er turisme de satser mest på her i Gaundalen. Ikke dekning på mobilen heller. Ikke det at det er synd i meg, men.

Fortsatt på vei

2006-08-01T09:41:00.000+02:00

Bare så det er sagt: Helge er fortsatt på vei langs Norge, selv om det er over ei uke siden web-redaktøren har fått tilsendt dagboksnotater. Siste melding via mobil sier at han nærmer seg grensa til Nordland, 3. august kommer han til Skorovatn i Nord-Trøndelag, der han tar en hviledag. Han er fire dager etter den opprinnelige ukeplanen, men ingen krise. Det går fremover, formen er bra og været strålende.

Odd Erik

Dagbok 17. - 18. juli

2006-07-20T23:40:00.000+02:00

Mandag 17. juli
På Valudalen hotell fikk jeg et tips. Det skulle gå et tydelig hestetråkk over fjellet til Vektarhaugen. En rideklubb pleide å ri turer. De brukte to dager. Jeg fant stien. Jeg mistet stien. Jeg fant den tilbake. Studerte kartet. Etter hvert luktet jeg hest. Burde jeg ha vært støttemedle¨m i rideklubben? Etter en hel dag i hesters fotspor teltet jeg. Været var tålig bra. Litt regn og vind.

Tirsdag 18. juli
Fortsatt på hestetråkket. På morgenen hørte jeg en hest trave forbi teltet. Jeg fant ferske spor. Jeg hadde litt for lite mat til frokost (ikke si det til Reidun). Jeg ble litt slapp og sliten. Skjønte hvorfor. Jeg er ikke en hest.
Vektarhaugen var på kartet som ubetjent DNT-hytte med mat. I virkeligheten var den nedlagt. Heldigvis bvar det ikke så langt ned til bygda. Stuggudalen turiststasjon. Det fantes også en butikk. Samt et aktivt ridemiljø.

Dagbok 15. - 16. juli

2006-07-20T11:47:00.000+02:00

Lørdag 15. juli
Jeg tok det rolig på morgenen ved Langen gård. Det blir med meg som trailersjåfører, jeg må ha et visst antall hviletimer. Jeg hadde utvidet kontortid, studerte kart. Sendte masse tekstmeldinger. Fire telefonsamtaler. Jeg ble nesten sliten. Langt på dag var jeg i farta igjen. Krysset en bit av Femundsmarka til Ljøsnavollen. Når jeg kom dit hadde hun som driver plassen hørt at det kom en kar innom som gikk Norge på langs. Eieren av Langengård hadde ringt og bestilt plass til to andre vandrere, og i den forbindelse nevnt meg. Med magen full av rømmegrøt og spekemat bar det til fjells igjen. Enkelte små rømme-spekematfiser var ikke til å unngå. To kilometer fra svenskegrensa er et åpent vindskydd. Jeg overnatter her og føler meg skikkelig på høyfjellet.
Været: Sol og nesten vindstille. Et drag i lufta som holder mygga borte.

Søndag 16. juli
Overnattet i et vindskydd som en svenske har bygd 2 km inn på norsk side. Det var snilt gjort. Egentlig unner jeg svenskene Herjedalen og Jämtland.
I dag har det vært helt topp sol og vindstille. Jeg slo i hjel 5 svenske klegger og 4 norske. Glemte å skrive at jeg har vært en liten tur i
Sverige i dag. Endte før kl. 17.00 i Valudalen, noen mil nord for Røros. Riksvei over til Sverige. 2-3 km fra grensa. Er på et fjellhotell. Koldtbord. Spiste alt jeg orket. I går sov jeg på en benk. I kveld i ei himmelseng. Jeg likte området jeg gikk gjennom. Vanskelig å beskrive hvorfor. Må bare gåes.

Dagbok 11. - 14. juli

2006-07-18T22:15:00.000+02:00

Tirsdag 11. juli
Etter mye hvile, mat og drikke får jeg gå 4 timer uten sekk. Jeg går over fjellet til Tylldalen. Følgebilen kjører rundt fjellet. Været er usikkert, truer med regn. Det kommer bare en liten regnbyge.
Etter planen skulle jeg gå rett nord etter at jeg hadde krysset Tylldalen. Et tvilsomt rutevalg med mye veigåing, opp og ned daler. Jeg tok et valg. Reidun kjørte meg parallelt på ruta - 2 mil vest, til Tynset. Jeg hadde lenge strevd med for østlig rute. Nå var jeg inne på DNTs rutenett. Fra Tynset til Knausen har jeg gått før. En lett kveldstur på 4 timer. Framme ved Knause vardet 3 jenter (trolig studenter) som også skulle overnatte. Her kan fantasien lett løpe vill! Jeg sov på hemsen. De hadde eget rom. Stille kl. 23.00. Ikke noe tull.

Onsdag 12. juli
Fra Knausen mot Raudsjøseter klarte jeg å gå litt feil. Jeg måtte gå innom bondegården der Siri som er hyttetilsyner bor. Jeg hadde gått ned på feil side av der Knausenhytta ligger. Hun kjørte meg tilbake til ruta. Siri hadde jeg hilst på tidligere. Hun har tilsyn med to hytter - Knausen og Raudsjøsetra. I hyttebøkene er det mange som takker henne. Hun tilbød seg å kjøre meg opp til en seter sånn at jegskulle slippe å gå opp de bratte bakkene. Jeg måtte si nei takk. Jeg skulle liksom gå Norge på langs. Jeg gikk til kl. 21.30. Var nesten nede i neste dalføre. Overnattet i telt. Om natta regnet det. Teltet holdt vannet ute.

Torsdag 13, juli
I går passerte jeg Raudsjøhytta og to timer til neste hytte. Ellefsplass. Hytta har strøm og dusj. Et par hadde overnatta der. Uvant å treffe folk hver dag. Det blir litt sløsing med tid når jeg lunsjer på hytter. Rakk frem til Sætre gård kl. 20.00. Det samme paret overnatta også på Sætre-gården. Gården er et gammelt hus med mange rom. Det ersom å besøke bestemor på landet.

Fredag 14. juli
Fra Sætre var det i DNT si bok antydet 7 timer til fots til Langen. Jeg hadde sett andre plasser at turen kanskje var lengre. Jeg hadde mistanke om at halve turenvar slitsom fordi stien var lite brukt. Det stemte. Mye myk mose og lyng. I tillegg hadde jeg motvind hele dagen. Heldivis ikke regn. Jeg var ikke framme ved Langen gård (noen mil fra Røros) før kl. 22.00. En pratsom vert varmet mat til meg. En pils var også mulig å kjøpe. Den seige dagen var fort glemt. Sånn service fikk jeg ikke på Haukeliseter. Der sluttet kokken å jobbe kl. 22.00

Dagbok 6. - 10. juli

2006-07-17T11:13:00.000+02:00

Torsdag 6. juli
Vinstra er ikke noe plass man går til. Heller ikke noen plass man går fra hvis det er fjellet som er målet. Jeg hadde ikke studert kartet godt nok da jeg valgte å krysse Gudbrandsdalen ved Vinstra. Ned til Vinstra fra sør var langt opp fra Vinstra mot Rondane - Eldabu. Jeg rakk ikke å gå helt opp til Eldabu - satte opp teltet kl. 20.00. Været var på min side, sol og litt for varmt for den som går etter vei. Derfor: Gå aldri til Vinstra. Sykle går bra. Bil, tog, buss osv. Samme. Vinstra er sikkert en bra plass.

Fredag 7. juli
Opp til Eldabu tok det 3 timer. Eldabu ligger i utkanten av Rondane. Endelig skikkelig på fjellet. Fortsatt sol og varmt. Jeg lunsjer og provianterer på Eldabu. Hilser på en turgåer og passerer fire mennesker. Så mye folk i fjellet. Jeg er sjokkert. Rondane er et lettgått og vakkert fjell. Denne turen må jeg ha et impotent forhold til topper. Ikke tid til toppturer. Det går greit med sekken. Ryggen har sjønt at 20 kg skal henge der en tid framover. Et par nye ryggmuskler er produsert.
Bjeørholia er et bra utgangspunkt for flere turretninger. En turistmaskin. God plass for alle som vil overnatte. Hyggelig og sosialt. Jeg foretrekker de små overnattingsstedene. Jeg treffer tom en perifer bekjent.

Lørdag 8. juli
Hver gang jeg passerer et dalføre og en riksvei er det mobildekning. Det piper inn nye meldinger. Det er mange meldinger jeg skulle ha sendt. Jeg kan ikke bare bli sittende å sende tekstmeldinger.
Opp til neste fjellparti - mot Alvdal - er det stygt bratt. Jeg går med museskritt, sier "pole-pole" sombetyr sakte-sakte på swahili. Det kan være like greit med bratt og gæli. Gæli som dem si, søringene. Men en oppstigning tar alltid slutt før eller siden, over tregrensa med alle fjellene rundt meg. Der trives jeg best.
Breisjøsetra er ei seter med sjel. Passe stor. Selvsagt med alle rettigheter. Gjestene var noen fiskere. Et dansk og et norsk par fra Asker. Noen ganger er det bare sånn i fjellet. Du treffer ukjente folk. Praten går lett. Humoren henger løst. Detvar nesten vemodig å skilles fra gjengen.

Søndag 9. juli
I lett terreng langer jeg ut. Målet var Alvdal eller nærmest mulig før kvelden. Hadde noen timer igjen. Jeg hadde et lite problem. Ei lilletå hadde blitt klemt mot nestminste. Jeg begynte på en innviklet "tampongteori". Hvis jeg hadde klipt den i to. Tampongen. Satt den mellom den klemte lilletåa og den nestminste. Må jeg på butikk å kjøpe tampong? Hvilken størrelse? Kan jeg spørre ei jente i Alvdal om å få en tampong? Jeg trenger bare en. Teorien ble pinlig.
Klokka 19.00 - etter avtale, kommer Reidun med bil meg i møte. Vi kjører de siste kilometrene. Vi får leid en stor hytte i Alvdal. Jeg rekker å spise og drikke og prate før øynene er mer lukket enn åpne.

Mandag 10. juli
Jeg har vært på tur i en måned. Det passer med en hviledag. Reidun har kjørt helt hit. Jeg har ikke bare søringer til fjells igjen. Det blir kultur. Vi besøker Kjell Aukrust senteret. Ut på dagen blir jeg kjørt tilbake til naturen. Jeg mener den plassen jeg ble kjørt fra inn til Alvdal. Jeg småjogget de få kilometrene jeg var blitt kjørt i bil. Jeg fusker ikke.

Dagbok 26. juni - 5. juli

2006-07-10T11:14:00.000+02:00

Mandag 26. juni
Haugastølen - Storestølen. Sol fra skyfri himmel. Over Hallingskarvet har jeg gått før. Først passe slak stigning. Så ei bratt kneik opp til Lordalshytta (?) der jeg tok lunsj. Like mye ned på andre siden til Ragsteindalen, der det går DNT-løype over et vann. Jeg kan ikke gå på vannet. Måtte ringe til Lars som sammen med sin kone driver en fjellstugu ved Storestølen. De hentet meg med båt. Jeg fortalte han at det egentlig var litt fusk. Jeg går Norge på langs. Burde egentlig ha gått rundt vannet. Han lovet å ikke si det til noen.

Tirsdag 27. juni
Fortsatt bra vær. Lettskyet. På Storestølen var vi tre gjester. Det ble full oppmerksomhet da de hørte at jeg skulle gå Norge på langs. De tok bilde av meg før jeg gikk.
Over fjellet til Fungsdalen (?) føltes formen bra. Ved hytta der ar det et helt gjeng som dreiv dugnadsarbeid for DNT. Det var for tidlig å ta kveld. Jeg bare lånte gassen der, spiste og provianterte. En times pause. En av gutta sa "så kort pause tar jeg ikke når jeg kjører bil."
Om kvelden kom regnet. Lite hyggelig og sette opp teltet i regnvær. Sov dårlig. Følte meg litt aleina inne på fjellet. Ble lært være eller bedre. (?)

Onsdag 28. juni
Regnet stoppet tidlig på morran. Litt tåke og fuktig luft. Stien var godt merket. Framme ved Bjørndalsbu spiste jeg lunsj. Plutselig var det sol igjen. Alt det kjedelige fra natta var glemt. Nesten ved Breistølen - som er øverst i Hemsedalen - møtte jeg to gutter på vei til Lindesnes fra Nordkapp. De hadde kombinert start med skigåing - avsluttet med våren. De virket ikke medtatt av en så lang tur. Hadde bare sommeretappen igjen.

Torsdag 29. juni
Beklager rein. Detvar ikke meningen å skremme deg. Du må bare forstå at ligger du ved en rødmerket sti så kommer det før eller siden noen som skal til Nordkapp. Vindretningen var nok ikke til din fordel. Alternativet var min svettlukt midt i fjeset. Du spratt opp og laget en rar lyd. Du var nok sint og redd. En liten kalv kom seg også på beina. Hvis det ikke var fordi jeg skal gå så langt skulle jeg ha ventet med å gå over Filefjellet til kalven din ble stor. Men jeg må være hjemme før brøytevakta på jobben begynner.
Overnattet i telt. Skyfri himmel. Mygga og sommeren er kommet.

Fredag 30. juni
Ned fra Filefjell til Vangsmjøsi (?). Rett på kaffe og en stor Cheeseburger.Innom Coopen. Et par pils og mat. Jeg hadde fryktet en del asfaltgåing, men det var en gammel kongsvei, jeg valgte den. Satte opp teltet like før veien tok slutt. Henta fram mine to pils. En sprø tanke kom i kveldssola: Hva om det kommer natteravnere? I gule vester. Jeg ligger henslengt ved Kongsveien. Best å gjemme tomboksene.
Naturen. Det er umulig å beskrive alt jeg ser. Hvert fjellparti er som å gå fra tak til tak - med fjell i alle retninger. Storslått.
Med jevne mellomrom må jeg ned i en dal og krysse en riksvei. Der ligger sivilisasjonen, overnatting, mobildekning, mat og drikke. Jeg er oftes bare en natt nede i en dal. Neste dag er det til fjells igjen. Slik begynner ukene å rulle. Jeg er hele tiden på vei. Sivilisasjonens problemer rekker ikke å gripe fatt i meg. Jeg er fristilt noen måneder.

Lørdag 1. juli
Sommervarmen er kommet lengre siden jeg har trengt regntøy. I morres begynte jeg å bevege meg oppover mot Slettefjell. Jeg hadde avtale med Reidun. Hun skulle være ved bomveien som går over fjellet til Beitostølen. Jeg haddee god tidsmargin før hun kom. Gikk derfor nesten opp på fjellet før jeg møtte henne. Planen var at jeg skulle gå siste mila til Beito uten sekk. Etter felles lunsj på fjellet fikk jeg småspringe over Slettefjell til Beitostølen. Reidun kom meg i møte- Det ble en pils på Svingen pub.

Søndag 2. juli
Til seters for å gjøre seg feit. Hyttemagen min var forlengst borte. Reidun var bekymret. På Beito hadde vi fått låne hytta til Erling. Det var meningen han skulle være der sjøl, men han fikk det ikke til å klaffe med ferien. For at hviledagen min ikke skulle bli for lang, kjørte Reidun meg til Storeskag, der jeg gikk en etappe av turen baklengs uten sekk, hjem til Erlings hytte- Mat og drikke. En dag i strålende sol. Ikke alt for sein tilbake til mer foring.

Mandag 3. juli
Vi måtte bare bruke den tiden et tar og vaske oss ut av hytta og handle litt mat. En tur på hotellet, låne pc, betale regninger på nettbanken. Det ble ettermiddagsskift før jeg kunne gå fra Storeskag i retning Espedalen. Området kalles Jotunheimens forgårder. Et lettgått terreng, men kjedelig hvis løypa går for lavt. Da blir det en del vegetasjon.
Jeg klarte å finne en snarvei mot Espedalen. Uten teltet måtte jeg ha fulgt hyttenettet. Campet ved et vann inne på fjellet. Det eneste lille helvete var mygga. Men jeg lurte dem. De fikk ikke komme inn i teltet. Der hadde jeg fest. Hørte på P2 klassiske musikkperler. Drakk litt mer konjakk enn tildelt dagskvote. Duppet av midt i konserten mens myggene summet utenfor teltet. Det hørtes ut som en kraftlinje.

Tirsdag 4. juli
Det er fortsatt sol og varmt. Jeg går i shorts. Følger umerkede stier over fjellet ned til Espedalen hotell, spiser en kraftig middag, kaffe og is. Blir så mett at jeg må strekke meg på plena. Ved et vann er det noen som padler i en kano. Andre bader. Jeg må videre. Opp på neste fjell retning Vinstra. Fortsatt fjell med en del vegetasjon. Jeg når målet mitt - Feforbu. Jeg valgte å sove i teltet. Bua ble nok ikke vasket hvert år.

Onsdag 5. juli
Fra fjellet og ned til Vinstra måtte jeg gå på bilvei. 6 av 22 km var naursti. Jeg klager ikke på varme og sol. Det bare føles naturstridig å vandre med sekk på ryggen. Jeg skjønner hvorfor folk kjører bil der det er veier. Når jeg kommer fram ligger det ei hytte med mer luksus enn jeg trenger. All veigåing er historie.

Dagbok 16. - 22. juni

2006-07-02T15:12:00.000+02:00

Fredag 16. juni
Hotellet var selvbetjent til kl. 9.30. Jeg var visstnok den eneste gjesten. Derfor satte de bare fram maten. Jeg kunne ha fylt sekken med pålegg og mat. Under frokosten dukket en gjest til opp. Stort innrykk av folk. Han var en motorsykkelturist på rundreise.
Fra Bykle og opp på fjellet gikk det jamt oppover. Fra 600 moh til nesten 1300 moh. Den mmerka løypa gikk over fjellet og ned til Bjørnevasshytta. Været var helt topp. Sol og litt skyer. Jeg foretrekker overskyet og oppholdsvær. Sola er alt for sterk. Svetten renner og det er lett å bli solbrent.
Jeg gikk noen timer langs en fjellrygg og kom tilbake til merka sti til Bredalsbu. Ca. 100 meter bratt opp til Breidskardtangene (?). Stroslått utsikt. Så bar det ned til hytta. Framme kl. 19.30. Hadde hytta for meg selv. Bare og gå til proviantlagret. Nesten en hel boks fersken gikk ned før middag. Greitt med dessert før og etter middag.

Lørdag 17. juni
Hytta lå på 1000 moh. Jeg måtte gå litt opp av dalen for å komme i marsjhøyde. Lørdag ble en kosedag. Jeg gikk bre i seks timer. Pannekaker til middag. Det er imponerende å gå i fjellet. Komme til de matlagrene. Hytta heter Tjernbrototbu (?), fire timers gange ned til Hovden.

Søndag 18. juni
Etter en kort etappe lørdag startet jeg med friskt mot i dag kl. 9.30. Fant rødmerkinga og langet ut. Etter en og en halv time stemtet ikke kartet med terrenget. Noe så sløvt. Jeg hadde startet turen uten å tenke på at det var flere rødmerkede løyper. Hytta lå ved et utspring med tre retninger å velge mellom. Jeg fikk flere timers omvei. En dyrebar tabbe.
Klokka 18.30 vae jeg framme ved Bjåen fjellstue (?). Jeg hadde drømt om luksus. Stryke kortet og kjøpe pils. Fjellstua var skikkelig gammel. Som å besøke bestemor. Jeg hadde hele huset for meg selv. Dusj og oppredd seng. Et kjøleskap med mat i. Ikke noe å klage på. Prisen var 150 kroner for vei natt. Første dag jeg måtte gå med regntøy.

Mandag 19. juni.
Jeg hadde ti timers gåing til Haukeliseter. Ble det for langt måtte jeg sette opp telt. Jeg er alltid optimist tidlig på morran. Midt på dagen ble det ikke så hyggelig. Jeg hadde gått halve dagen i regnvær. Det gikk greit.
En liten detalj manglet. Jeg hadde et stykke over fjellet uten kart. Merkinga var dårlig. Jeg måtte bruke mye tid på å ikke gå feil. Jeg fant fram til Haukeliseter. Det ble styggseint. Klokka 22.30. Haukeliseter var en helt moderne fjellstue med alle rettigheter.

Tirsdag 20. juni
Jeg har vært på tur mot nord i åtte dager. Jeg tok et tungt valg. Jeg tar en hviledag. Snakk om luksus. Gårdagen ble litt for tøff. Jeg klarte ikke helt å motivere meg for å gå til neste hytte.
Starter med friskt mot i morra. Hardangervidda. "Jag är inte sjuk. Bara så oendelig trøtt" synger Marie Bergman.

Onsdag 21. juni
Startet fra Haukelisæter i regnvær og vind. Heldigvis var vinden i ryggen. Etter en hviledag var formen bra. Jeg fikk gjort mange praktiske ting på Haukelisæter. Ringt til Nils. Fikk full oppdatering på hvilke bruer som var utsatt, hvor jeg måtte vade osv. Og jeg fikk GPSen til å fungere.
Hardangervidda ventet på meg. Det ble som ventet ei vading. Fjellskoene ble fulle av vann. Det burde ha vært en tappekran for vann - ut av skoene. Etter en kald opplevelse var det bare å gå seg varm. Det slutta å regne. Sola kom fram. Ved Hellevassbu var det folk. Oppvarmet hytte. I hytteboka ser jeg at han fra Bakkestad som også går Norge på langs, er to dager foran meg.

Torsdag 22. juni
En dag med regn, sludd og snebyger. Oppholdsvær og sol. Noe for enhver smak. Startet ikke å gå fær kl 12.00. Fem timer til Litos. Usikkert vær. Derfor stoppet jeg her. Traff to på veien hit. De hadde snudd fordi ei bru manglet. De skremte meg litt. Jeg måtte bare over elva. De to var ikke norske. Ikke for å mobbe utlendinger, men de hadde nok ikke forsøkt å vade. Jeg fikk to vadinger i dag. På Haukelisæter hadde jeg kjøpt vandrestaver til bruk over elver. De funka. Jeg laget en ny teori på våte kalde fjellstøvler etter vading: Hva med varmt vann fra termos som helles ned i skoene?
Overnattet på Litos. Selvbetjent hytte for meg selv.

PS. fra Odd Erik. Disse dagboksnotatene hadde stukket seg bort mellom noen kart jeg fikk tilsendt. De skulle egentlig vært publisert før. Det ordner seg.

Dagbok 23.06 - 25.06

2006-06-30T08:38:00.000+02:00

Fredag 23. juni
En helt alminnelig dag. Jeg gikk og gikk. Det blåste litt. Overskyet oppholdsvær. Halve dagen tenkte jeg på ei vading. Men kom meg lett over elva før plassen der brua skulle være. Så fant jeg brua. Det var satt opp likevel. Jeg pusta letta ut.
Overraskelsen kom da det ikke var noe bru der det skulle være ei bru. Ei ny vading. Elva var såpass stor at jeg fikk litt puls.
Sandhaug er ei betjent hytte i sesongen. Dvs. den åpner ikke før 1. juli. Her var det en spøkelsesby. Jeg overnattet på selvbetjent. Har fortsatt hytta alene.

Lørdag 24. juni.
Sandhaug-Krækkjahytta. Jeg våknet. Så på klokka. 09.45 viste den. Forsovet meg. Spratt opp. Spiste frokost. Ryddet meg ut av hytta. Etter 3,5 timers gåing syntes jeg klokkeviserne var så rare. Klokka var 10.15. Jeg hadde hatt klokka på meg opp ned da jeg våknet. Litt tidlig ute. Jeg planla en langdag. Målet var Krækkja-hytta. Terrenget var litt flatt og nesten kjedelig. Hardangervidda. Jeg begynte å nærme meg sivilisasjonen, veier og hytter. Fortsatt ikke plagsomt mye folk. Ved ei gammel hytte uten vindu, men solpanel på taket gikk en mann og ga vann til hestene sine. Navet hans var Helge. Alle som heter Helge er gjestfrie og snille. Jeg ble bedt inn på kaffe. Grete (?) som var på besøk stekte egg og bacon. Takk-takk til begge to.
Jeg fikk den energien til å nå kveldens mål. Jeg skal aldri si at deler av dagen er kjedelig. Framme ved krækkja ikke alt for seint. Der var alt stengt. Ingen selvbetjent hytte. Det ble telt.

Søndag 25. juni.
Jeg fikk ei flue i halsen. Den kom ikke så langt ned før jeg fikk den opp igjen. En kort dagsmarsj til Haugastølen. Til luksusovernatting. Bare stryke kortet og la det stå til.

Hallingskaret og Breidstølen

2006-06-29T08:56:00.000+02:00

Det kommer stadig inn SMS-er fra broder Helge. Mens jeg var i Harstad for å høre på Rickie Lee Jones mandag 26. juni, passerte Helge Hallingskaret, med kurs for Lungsdalen. Onsdag 28. juni kl.22.35.50 melder han at han er kommet til Breidstølen, øverst i Hemsedal. Bra vær.
Dessuten, det har jeg glemt å skrive: - Da han ringte for noen dager siden, ønsket han at jeg skulle skrive at han ville takke oss som oppdaterer bloggen. Asj. Pyttsann. Det er da ingen stor jobb. Ikke sant Rolf?

Odd Erik

SMS fra Helge

2006-06-22T11:25:00.000+02:00

Var en tur i Bergen mandag 19.juni. Grått og trist vestlandsvær. På flyet over fra Oslo så jeg etter vår "mann der nede". Mottok denne SMS'en fra Helge seinere samme kveld (søndag 18.juni). "...Jeg er på ei fjellrute nord for Hovden. Første dag med regn. Lite folk i fjellet. Det blir mest gå hele dagen og tidlig til sengs". Posisjonen er merka på kartet.
Rolf

Dagbok 11. - 15. juni

2006-06-20T11:37:00.000+02:00

Søndag 11.juni.
Målet var å sykle helt fram til Ljosland på lørdag. Jeg hadde 4 mil igjen. Reidun - som var følgebilen min plukket meg opp kl. 19.00. Vi rakk en bedre middag på Ljosland. På en tavle hang det bilder av noen som hadde begynt gå Norge på langs - vinter. Verten tok et bilde av meg også.
Jeg og Reidun fikk gratis matpakke siden jeg skulle på langtur. Søndag morgen kjørte Reidun meg tilbake 4 mil. Jeg ville ikke fuske. Jeg innrømmer at syklingen ikke var helt bra når jeg skulle gå til Nordkapp..
Jeg var veldig sugen på fjellet. Gåing langs veien virket kjedelig. Etter avskjed med Reidun begynte gåingen. Det var varmt hele dagen. Sekken virket tung. Jeg gikk 3 timer. Overnattet ved Pytten i telt. Et idyllisk vann. Fisken spratt. Jeg hadde ikke fiskeutstyr med.

Mandag 12. juni.
Sol og varmt. Helt vindstille. Er ikke helt komfortabel med sekken. Terrenget er småkupert middels tungt. Tar lunsj ved første hytte. Det ble for langt til neste. Telter kl. 21.00. Er blitt litt solbrent på mine hvite legger. Drømmer om å sitte på terrassen i solndgangen hjemme på hytta. Forbudte tanker at for tidlig. På ettermiddagen møtte jeg en skoleklasse på vei til Gaukeli. Jeg sa ikke hvor langt jeg skulle gå.

Tirsdag 13. juni.
Fortsatt so. Et lite vinddrag i luften. Jeg går i kortbukse og t-skjorte uten armer. Det er + 18 grader midt på dagen. Etter lunsj på Økuvsbu (?) blir jeg mer optimitisk. Jeg plystrer for første gang. Jeg vil rekke neste hytte ikke alt for seint. Det blir lit mer makelig å overnatte i hytta.
Kl. 19.00 i hytta er det en ensom vandrer fra Sarpsborg. Jeg må lære meg å konversere. Temaet Norge på langs gjør samtalen lett. Jeg står på kjøkkenet. En pss-lyd kommer fra stua. Han åpner en pils. Lyden skar gjennom min tørre strupe. Han burde ha åpnet pilsen mer diskre.

Onsdag 14. juni.
Jeg går fra Svartnuthytta kl. 10.30. Det er 6 grader. Pilsåpnermannen skal en annen retning. Han var på ei ukestur.
Utpå dagen steg temperarturen. Jeg kunne gått i kortbukse og tynn vindanorakk. Etter planen skulle jeg være nede i Setesdalen ved Bykle i dag. Eller i går. Jeg måtte ha gått 12 timers effektiv gange hvis jeg skulle rekke ned til Bykle. Min teoretiske plan er for tøff. Eller jeg måtte ha vært i bedre form. Før jeg går ned fra Setersdalheiene får jeg mobildekning. Jeg døper fjellet til Netcom-toppen. På en ubebodd seter 10 km fra Bykle telter jeg.

Torsdag 15. juni
Startet å gå klokka 11.00. Hadde håpet å være tidlig i Bykle. Jeg har nok tatt et feil løypevag hvordan krysse Setersdalen. Det var to muligheter: ved Valle eller Bykle. Det mest vanlige er nok å krysse ved Valle. Jeg hadde vært lit sløv å se på kartet. Jeg kom ned til Setersdalen. Spørsmålet var- er Bykle til høyre eller venstre? GPS sa nord likeel klarte jeg å gå i feil retning et par kilometer. Jeg spurte noen. De sa Bykle var motsatt vei.
Etter ca 10 kilometers trasking langs vei kom jeg fram. Første og beste overnatting var Bykle hotell. Klokka var da 18.00. Etter dusj og avslapning spiste jeg en bedre middag, biff og stekt potet, mandelpudding, kaffe og to pils.
Det er fortsatt sol og varmt. Det skal bli godtå sove i oppredd seng. I morgen bærer det til fjells igjen. Neste stopp er Bredalsbu - Austliheirene (?).
P.S. Jeg har mistet capsen min. Kan noen sette opp et minnesmerke etter den: Funnet på Bjørnfjellveien en gang på 90-tallet. Mistet mellom Gaukhei og Øyusbu i Setesdalsheiene 2006. Dypt savnet.

Første livstegn

2006-06-15T13:39:00.000+02:00

Onsdags kveld - 14.06 - hadde Reidun kontakt med Helge. Han var da kommet ca. 17 km fra Bykle, der han overnatta i telt. Han syntes at han burde ha kommet lengre. Mye sol og alt vel, sa han også. Torsdag 15.06 nådde han Bykle, der han overnattet på hotell og spiste en bedre middag. - Det er et tøft og enkelt liv, sa han derfra. Neste mål er Berdalsbu.
Odd Erik

Ukeplan for turen

2006-06-11T18:18:00.000+02:00

Ukeplan Lindesnes Nordkapp

10.6 uke 24	Lindesnes

18-6 uke 25	Haukeliseter		Hardangervidda

24-6 uke 26	Høugastøl

1-7 uke 27	Storeskag		Beito

8-7 uke 28	alvdal	22 dager

15-7 uke 28	Langen		Femund

22-7 uke 29	Innstua		Nord-Trøndelag

23-7 uke 30	Skjæredals

30-7 uke 31	R773		Rørvik

6-8 uke 32	Sivertsgård		Nordland

13-8 uke 33	Bolna

20-8 uke 34	Saltfjellet

27-8 uke 35	Sulitjelma

28-8 uke 36	Hellemobotn

4-9 uke 37	Narvik
			Troms
11-9 uke 38	Kilpis		Finland

17-9 uke 39	Reisadalen

24-9 uke 38	Masi		Finmark

30-9 uke 39	Skaidi

1-10	Nordkapp

Helge er på vei!!

2006-06-11T16:13:00.000+02:00

Lørdag kl. 13.00 begynte han å sykle opp mot Ljosland fjellstove. Han sykla 8 mil fram til kl. 19.00 da han parkerte sykkelen og ble kjørt fram til Ljosland, der han og Reidun braste mat og koset seg til neste dag, søndag, da han ble kjørt tilbake til stedet der han slutta å sykle dagen før (ikke noe juks her) og sykla resten, pluss noen kilometer til, før han ga fra seg sykkelen og begynte å GÅ. Første overnatting vil bli Pytten og deretter Gaukhei.
- Litt tåke nede på Lindesnes, men han klarna opp. Det var kjempevær å starte i. Jeg gleder meg til å komme i gang. De på Ljosland sier at det var noen andre som startet på torsdag for å gå Norge på langs. Vet ikke om de vil gå samme ruta som meg, sa Helge på telefonen lørdag kveld, da han også sendte meg dette bildet, tatt på Ljosland.
Odd Erik.

Ei uke til start

2006-06-02T09:47:00.000+02:00

Nå har jeg startet permisjonen fra jobben. Sprøtt å tenke på at det er fire måneder til jeg skal på jobb igjen. De nye fjellskoene er gått inn. Om ei uke, dvs. fredag 9. juni, kjører Reidun meg til Lindesnes, der jeg skal begynne turen neste dag, lørdag 10. juni. Først 12 mil på sykkelen (som Reidun tar med tilbake til Oslo). Deretter 290 mil til fots.
Tida som er igjen vil jeg bruke til finpussing av utstyret, pakking og praktiske avtaler i forhold til post, leilighet, bank og andre trivialiteter som ikke har permisjon for å gå Norge på langs.

Kart med rutebeskrivelse

2006-06-01T13:49:00.000+02:00

Antatt rute per 1. juni.

Etterhvert som turen kommer igang vil det markeres i kartet hvor jeg befinner meg.

Innrapportering av posisjon skjer med mobiltelefon.

Oppdatert kart administreres av Rolf basert på mine SMS-posisjoner.

Helge på langs - et intervju før start

2006-05-28T15:30:00.000+02:00

I helga 10 – 11. juni 2006 starter broder Helge på sin fottur fra Lindesnes til Nordkapp, altså Norge på langs. 300 mil gjennom skog og myr, over vidder og fjell, bare avbrutt av noen timers hvile i koier, hytter eller hotell, pluss noen avstikkere til sivilisasjonen for å proviantere. Hele turen er beregnet å ta 100 dager, dvs. han vil være framme i midten av september. Som turkamerat siden begynnelsen av 80-tallet og skribent vil jeg samarbeide med han om å legge ut nyheter på internett om hans spasertur.

Jeg hadde en innledende prat med han mens vi gikk en tur i Tøttadalen ved Narvik, og mitt første spørsmål var selvsagt:

Hvorfor legger du på en sånn tur? Holder det ikke med ei uke eller to på fjellet i året sånn som vi andre går? En ting er at det er en ganske krevende tur fysisk. I tillegg kan du få gnagsår i hodet etter å prata med deg selv i tre måneder. Du risikerer å bli lei av fjellet, vet du det?
Jeg mener jeg har forberedt meg godt, både fysisk og mentalt. Jeg er vant til å gå i fjellet under ulike forhold, også aleina. Jeg trener flere ganger i uka, jogger, svømmer og går tur med tung sekk, cluet er å finne en ny rytme, en rymte som varer i tre måneder, klarer jeg det, vil det gå bra. Men det er klart turen er en utfordring. Jeg kan møte problemer som jeg ikke kan gjøre noe med, jeg kan bli utsatt for ei ulykke eller få slitasjeskader.
Men altså hvorfor. Motivasjonen bak det hele?
I flere år har det å springe maraton vært min største fysiske utfordring. For et par år siden begynte motivasjonen for maraton å dabbe av. Jeg kom liksom ikke videre. Samtidig begynte jeg å kjede meg i hverdagen, du vet jobb og rutiner. Jeg leste om andre som hadde gått Norge på langs og begynte å tenke, hvorfor kan ikke jeg også gå en sånn tur?
Hvordan har du forberedt deg rent praktisk?
Planlegginga startet jeg for et år siden. Jeg søkte om permisjon fra jobben og fikk lån i banken. Vinteren har jeg brukt til å studere kart og lese turbeskrivelser. Nå holder jeg på å pakke.
Har du hele ruta klar? Gå deg vill? Overnatting, proviant, klesvask, dusjing og nye batterier til fotoapparatet og mobilen?
I store trekk ja. Ruta er ganske klar. Jeg har kart til hele ruta, er vant å bruke kart og kompass og har i tillegg med GPS. Jeg har plottet inn overnattingsteder, men kan gå kortere eller lengre, alt ut fra dagsform, vær og andre forhold. I snitt må jeg gå tre mil om dagen. Proviant håper jeg å kunne kjøpe på turistforeningens hytter, i hvert fall i Sør-Norge, når jeg kommer til Nord-Norge er jeg mer avhengig av å få avtaler om at noen møter meg med proviant eller jeg må gå ned til et tettsted. Det med dusjing og klesvask må jeg bare gjøre når det er mulighet for sånne sysler.
Hva med kontakt med omverden?
Jeg har vurdert satelittelefon, men det blir antagelig for dyrt. Det får holde med mobil der det er dekning og ellers e-post når jeg er på sånne steder. Jeg vil ha en alarmknapp på mobilen, dvs. at når jeg trykker på den så er det mulig for en sentral å peile meg inn.
For meg er det med valg av lesestoff til en tur en viktig del av forberedelsene. Og en liten dram. En kommar hver dag. Kultur underveis. Hva med deg?
Jeg regner med at det blir mest å gå, hvile, spise og sove. Jeg vil være såpass trøtt om kvelden at jeg ikke tenker på å lese i flere timer. Eller jeg vil lese i det jeg finner på hyttene. Også mulig jeg tar med en liten radio. Det med dram må jeg delvis klare meg uten. Det vil si jeg har nok med meg ei lerke de første dagene, eller så lenge Reidun kommer med proviant. Det går bra.
Er det en ekte «Norge-på-på-langs-tur»? Jeg har hørt rykter om at du vil sykle noen mil og dessuten gå i Sverige?
Hm. Jo, det stemmer.. De første 12 milene vil jeg sykle langs en vei. Jeg vil da være veldig ivrig etter å komme i gang og synes det er bortkastet å gå lang en vei. For øvrig er det bare denne første etappen jeg vil sykle. Resten av veien går jeg. Og i Nordland vil jeg antagelig ta en snipp innom Sverige for å slippe et par bratte fjelloverganger. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for. Eller lit.
Javel. Da får man vel bare ønske deg god tur. Jeg lover å skrive noe ord på loggen din når du ringer, sender tekstmelding eller e-post.
Takk skal du ha.

Odd Erik
(som har planer om å gå Norge på tvers i 2006
- se blogg: http://blogg.sol.no/odd-erikikk)