Nordkapp 10.10 2006

Det er nøyaktig 4 månder siden jeg startet denne turen fra Lindesnes. Reidun er kommet fra Oslo for og gå sammen med meg siste etappen. Vi tar taxi Skarsvåg krysset. Til Nordkapp platået gjenstår 13 km og gå. Værmeldinga var uklar. Regn, sluddbyger og vind kunne ventes. Lykken var vår. Været ble overskyet.Ikke nedbør. Bare en kald vind. Litt får en tåle.
Jeg var litt spent på hvordan det ville føles og nå målet Nordkapp. Ville jeg gråte av glede eller føle tomhet. Jeg gråt ikke. En følelse av uvirkelighet var dominerende.Dette må bare synke ned. Bearbeides. Krise-Lindesnes-Nordkapp-psykolog.no anbefales.
Turiststrømmen til Nordkapp var moderat så seint på året. Vi var 6 stykker. 2 finske gutter. De hadde kjedet seg på hytta i Finland. Derfor en biltur på 60 mil. Vi fikk sitte på dem tilbake til Honningsvåg.Etter fotografering og champanje drikking ble det en liten tur i souvernirbutikken. Der fikk jeg høre at to syklister fra Holland var innom i går. De skulle være på tur 5 år. Min tur på 4 månder bleknet. Jeg valgte likevel ikke gå hjem til Oslo.
Siste ord om denne turen er ikke skrevet. Hvem var jeg når jeg startet? Hvem er jeg nå etter målstreken er passert? Kroppen er full av adrealin.Tanker og følelser går som satlitter i bane rundt i hodet. Jeg har permisjon fra jobben fram til 1. november. Takk til støtteapperatet og alle som har fulgt meg på turen.

Dagbok 1. - 8. oktober

Søndag 1. oktober
På hviledagen i går gikk jeg til Elvebakk, noen km nord for Alta sentrum. Buss tilbake. Alle monner drar. Derfor tar jeg taxi til Elvebakk. Ikke mange andre asfaltgåere å se, bare en på rulleski.
Sennalandet er 58 km vidde. Uten hytter til å overnnatte i. Jeg ville helst overnatte bare ei natt i telt- nesten oppe på vidda, ca. 340 moh. Ikke så høyt, men åpent og forblåst landskap. Jeg begynner å sette opp teltet like ved veien - en bil stopper, en same (kvinnelig) spør om jeg er jeger. Fodi hun savner noen reiner. Jegre kan ha sett noen rein.
Jeg blir invitert til å overnatte i hytta hennes - 2-3 km nordover. Jeg kan ikke si nei takk. Jeg fusker litt. Sitter på henne i bil nmoen kilometer. Varm hytte uten strøm. Dette er Finnmarks gjestfrihet. Jeg byr henne et vglass konjakk. Hun - Berit Inga Hætta - har vært tidlig oppe. En hard dag. Er trøtt. Tidlig kveld. Jeg drøyer kvelden til kl. 22.00

Mandag 2. oktober
Frokost. Hytta ligger like ved veien. En firehjuls terrengbil kjører forbi. Føreren glaner: - Hvem har Berit Inga besøk av? Det var 3 meldinger til Berit Inga. Han måtte stoppe. Stikke innom opg beskue den fremmede. Været er blitt sludd og regn.
Jeg får telefonkontakt med Klaus Hendriksen. Han har hytte i Skaidi - 4 mil til. Nøkkelewn henger der. Bare lange ut og dagen er i havn. Rekker butikken, finner hytta og nøkkelen. Jeg var i denne hytta for 3 år siden. Da tenkte jeg at hit skal jeg kanskje tilbake til når jeg skal gå Norge på langs.

Tirsdag 3. oktober
Værmeldinga for neste dag er bra. Jeg unner meg en ekstra hviledag i Skaidi. Frokost-tv. Kafebesøk. Handle mat. Hogge ved. Riungerunde. Fyre opp badstua. Dagen går fort.

Onsdag 4. oktober
Fra Skaidi til Oldefjord er det 23 km - mulighet for å overnatte i ei campinghytte. Over heia ser jeg en død rein i veigrøfta. Sikkert påkjørt. Jeg lurer - skal jeg ringe lensmannen. Død rein. Ta GPS-posisjonen. Slår tanken fra meg. Er tidlig vframme i Oldefjord. Leier hytte med dusj og sengetøy.
Håvard som bor i Kautokeino har ringt meg. Han kommer med familien på besøk. Jeg rekker å slappe av litt før de kommer. Håvard og Ingeborg samler på barn. Den lille hytta blir forandret til et daghjem. Den minste har babyspråk. To gutter er svært talefør. Prater i munnen på hverandre. Den eldste jenta deres er hjemme. Er på barmarks skitrening. Gyldig grunn for ikke å hilse på en Norge på langs vandrer. Klart det var hyggelig med besøk. Bare litt kultursjokk.

Torsdag 5. oktober
Jeg forlater E-6, begynner på på Porsanger-fjorden. 8 mil til Magerøya. Må bekale meg meg på to overnattinger i telt. Været er bra. Bortsett fra sur vind fra havet. Det er åpent og karrig. Ingen trær lenger. Veien går ut og inn fjorder. Over høydedrag. Greitt nok. Jeg er blitt en skikkelig asfalt-cowboy og tåler nå det meste. Finner ei lun vik for camping. Litt kaldt om natta. Burde kledd på med stillongs. Så lenge det ikke regner er jeg fornøyd.

Fredag 6. oktober
Forsatt oppholdsvær. Vinden har økt litt. Midt på dagen kommer tekstmelding. Først bildemelding fra Odd. Han sitter og soler seg. Er på sydentur med kona. Senere SMS fra Knut Egel. Han har nådd målet - Nordkapp. Nå er det bare meg igjen. Om ettermiddagen stopper en bil. Det er Knut på vei hjem. Han har ennå en turgåers moral og spør: - Har du nok mat? Jeg sier jatakk til en Real turmat. Får tips: Tunnellen under Magerøysundet er gangbar. Vinden vil løye i Kåfjorden. Nå er vinbden så kraftig at jeg må legge kroppen 45 grader mot været. Nede i fjorden finner jeg ei grop i elveleiet. Siste natt i telt. Går mot økt levestandard.

Lørdag 7. oktober
Det var 28 km igen til Honningsvåg. Den store tunnellgåer-dagen. Under Magerøysundet er det 7 km. Godt opplyst. God plass utenfor bilenes kantstripe. Lite trafikk. Stabilt vær. Vindstille. Turtips i ruskevær: Prøv f.eks. Oslotunnellen.
Ved siste tunnell før Homnningsvåg stopper en bil. Spør meg om jeg vil sitte på gjennom tunnellen. Jeg må si neitakk. Klarte jeg 7 km, klarer jeg 4,5 km.
Framme i Honningsvåg kl. 16.00. Tar inn på første og beste hotell.

Søndag 8. oktober.
Regn og drittvær. Jeg bør gå 20 km - uten sekk. Hvilken luksus. Får siitte på en turistbuss utover mot Nordkapp. Begynner å gå 20 km tilbake til Honningsvåg. Været er: Vind. Regn. Snebyger. Full pakke. Oddvar har truet meg tidligere: - Så mye bra vær som du har opplevd kvalifiserer for turen på nytt. Nå slipper jeg det. Raser tilbake til hotellet med bare en liten pause.
En etappe på 13 km igjen til Nordkapp

Fremme på Nordkapp

I dag, tirsdag 10. oktober, fire måneder etter han starta fra Lindesnes, er han framme på Nordkapp. Jeg snakka med han på søndag. Da var han kommet til Honningsvåg, lå på Rica hotell, i går tok han bussen til der litt før Nordkapp, gikk tilbake (for å ha gått strekningen). Reidun kom i går ettermiddag - og i dag tar de bussen utover mot Nordkapp - og går sammen til siste punktet (eller det er mulig de må ta buss gjennom tunnellen, jeg vet ikke) Uansett - på vegne av alle oss som har fulgt han sier vi HURRA! En bragd for livet er gjennomført.

Helge kommer med egne dagboksnotater seinere.

Broder Odd Erik

Dagbok 20. - 30. september

Onsdag 20. september
Meekonjarvi. En hvit dag. Først sludd. Så våt sne. Umulig å vite utfallet av dagen når de begynner å sne.
Begynte bare å gå. Hvis været ble ille fikk jeg heller snu. Hyttene ligger tett her. Planen var å gå forbi to hytter, overnatte på den tredje. Dagsettappe 31 km. Det gikk greitt. Det sluttet å sne, men det var ca 3 cm nysne. Løypa var merket med små staker. Merkelig å høre det knaser i sneen når jeg går. Jeg møter flere fotturister. Det virker som om alle trekker ned fra fjellet. Til slutt er det bare jeg og reinen igjen i fjellet. En spesiell naturopplevelse. Hvit vidde. Vannene og elvene er ikke frosset. De blir ekstra blå. Himmelen åpner seg, får mer lys og sol.
Jeg er framme ved hytta når skumringstimen begynner. Jeg har hytta for meg selv. Har betalt 9 Euro nøkkel til hytta. Ute er det to minusgrader. Stjerneklart.

Torsdag 21. september
Tilbake i Norge. På ei hytte som tilhører Statskog. Ikke langt fra grensa til Finnland. Det har vært ei lomme med oppholdsvær. Jeg rakk akkurat over fjellet før det tetnet til igjen. Ikke akkurat uvær. Likevel greit å komme seg ned fra fjellet. Møtte tilsammen fem fotturister på finsk side. Hytta er et stort rom med hems. Jeg sprengfyrer for å få varme. Det er 3 mil ned til Saraelv i Reisadalen. Det blir litt vemodig å forlate fjellet.

Fredag 22. september.
Saraelv. Jeg har sett en jerv i dag. Endelig et villdyr. Jeg så den oppe på fjellet nær en reinflokk. Den oppdaget meg først og endret kurs.
Det har vært en lang dag. Psykisk press på været. Det kunne blitt snestorm. Jeg kunne blitt værfast. Jeg hadde ikke noe valg. 3 mil ned fra fjellet. Ingen hytter. Jeg har telt, men ikke særlig trivelig i snevær.
Været holdt. En liten periode med snebyger. Det var mest usikkerheten som plaget meg. Været kan fort forandre seg i fjellet.
Jeg ble liksom den siste fotturisten i fjellet. Ikke et menneske å se. Rypene fikk være i fred. Nede i Reisadalen overnatter jeg i ei hytte - på et tun til noen fastboende. Ingen hjemme der. Jeg tar sjansen på at hytta er åpen. Gjesteboka fortalte om andre som hadde overnattet der.
Farvel fjell. Nå blir det mye veigåing. Jeg synger "Coming home for christmas". Seint på kvelden får jeg besøk. To menn som skal overnatte, de skal på kanotur i Reisaelva.

Lørdag 23. september
Grusvei og asfalt. Så et ekorn - det er ikke noe villdyr. Lunsj ved en stikkvei til en bondegård. En bil stopper. Spør om jeg vil sitte på. Jeg takker for omtanken og forklarer. Under normale omstendigheter ville jeg sagt ja. Jeg rekker ikke ned til Storslett i dag. Leier ei hytte med strøm, dusj og TV (fikk rabatt siden jeg hadde gått så langt, betalte 200, mot normalt 500..) Dessverre var nærbutikken nedlagt. Derfor ble det lørdag på vannvogna. Har ikke mer mat enn jeg behøver.
Været: Spredte regnbyger.

Søndag 24. september
Trasket i regn, sol og snebyger ned til Storslett. Videre langs E 6 til Alta. Noen kilometer før Storslett stopper en bil. - Er det ikke du som går Norge på langs? Jeg snakker med deg i går. Er du ikke kommet lenger? spør mannen.
Ikke særlig motiverende. Jeg ble offer for min egen landsdels svarte humor. Den var tung å svelge.
Like før Storslett holder jeg på å møte veggen. Negative tanker raser gjennom hodet. Tanken på å bryte turen var nær. Jeg kommer meg inn på en kafe, bestiller pizza, kaffe og gulrotkake. Får vite avstanden til campinghytte. Provianterer på en storkiosk. Fikk nye krefter. Går 13 km til campinplassen. Dagsetappen ble 33 km. Jeg bør klare 40.
Leier ei lita hytte. Koker grillpølser. Hytta blir fylt med pølsedamp. Det føles som om jeg overnatter i ei pølsebu.

Mandag 25. september
Starter å gå i regnvær. Etter hvert klarner det opp. Går langs veien og hører på bølgeskvulp. Sauene er tatt ned fra fjellet. De går og spiser feit grønt gress. Det er 13 km til butikken. Nå kan jeg proviantere daglig. Spise så mye jeg vil. Et par bokser pils veier nesten ingenting.
Trasker over Kvænangsfjellet. Lange slake oppoverbakker. Et skilt gir meg telefonnummer til overnattingssteder. Får napp på ei hytte litt lenge enn jeg hadde tenkt å gå. Det er nesten mørkt før jeg er fremme, dvs. det er mørkt kl 1900.

Tirsdag 26. september
Bufjorden. Kommer litt seint i gang med gåinga. Innom landhandelen, får kjøpt bilkart med kilometeravtander. En kaffekopp og prat med butikkeieren. Jeg har ei utleiehytte som mål for dagens etappe. Eramme klokka 17.00. Før jeg rigger meg til i hytta blir jeg invitert på kaffe. Sitter i skumringstimen og spiser og drikker pils. Jeg spiser for mye og får problemer med å sove.

Onsdag 27. september. Langfjorden er lang. 46 kilometer til neste tettsted. Må overnatte i telt.
10 fordeler med å gå langs veien:
1. Du går aldri feil.
2. Veien er godt merket.
3. Kommer nesten daglig til butikk.
4. Hvis jeg skulle bli syk er hjelpa nær.
5. Trenger ikke kompass eller GPS.
6. Kan bruke kart i målestokk 1:1 mill.
7. Får være lenge i landsdelen fordi veier går ut og inn av fjorder.
8. Små fjelloverganger gir følelse av fjelltur.
9. Kan skrive bilnummer.
10. Aldri vading.

Ulemper: Jævli kjedelig!!

Fredag 28. september
Kalvik - 36 km fra Alta. Det har hendt flere ganger at noen har stoppet og tilbudt haik. En amerikaner stoppet. Jeg forklarer Nordkapp-prinsippet, skal gå osv. Han avslutter med å si: - God bless you.
Overnatter i hytte ved strandkanten.

Lørdag 29. september.
Bossekop - like før Alta sentrum. Hotell med oppredd seng. Det er bare en gang i livet jeg går til Alta. Har hatt flere dager uten regn. Ellers må ikke svingene på veien være dosert. Det er mer ubehagelig å gå. 60- og 50-kilometerssoner gjør meg glad. Sonene sier her er csivilisasjon, kanskje butikk, overnatting osv.

Søndag 30. september
Hviledag i Alta. Går en liten etappe uten sekk. Tar bybussen tilbake. Må ta taxi i morra samme lengde. En liten tidssparing på fremdriften.
Jeg pratet med Knut Egle på telefon. Vi gikk sammen to dager i Narvikfjellene. Han går også Norge på langs - er to dager foran meg. Jeg er den siste turisten i Finnmark.

Dagbok 10. - 19. september

Søndag 10. september
Bjørnfjell. Jeg våkner som vanlig tidlig. Pusler rundt i hytta. Kan ikke gå videre før sekken med proviant er kommet. Det blir en halv hviledag. Er nede på stasjonen og lader mobilen. Bruker ventetida til å skrive. Reidun drar ned på ettermiddagen. Brossjan med familie kommer like etter. Pakker om sekken ny proviant. Bytter til større telt.
Jeg begynner å gå langs mellomriksveien uten sekk. Brossjan kommer kjørende med sekken seinere. Veien jeg går er lengre, antagelig ei mil, kanskje to. Måtte overnatte i telt.

Mandag 11. september
Ei natt i Sverige. A night in Bangkok surrer i hodet. Det var rart å sove i så stort telt. Reine sirkusteltet. Etter noen timer forlater jeg E-10. Det er 11 km til Lappjordhytta. Lunsjer ved Polno stugan i Sverige. 3 km til Lappjordhytta. Tilbake til Norge., Troms fylke. Deler hytta med et svenskt par. Hytta ligger på en høyde med utsikt mot Tornetrãsk. Det er begynt å smelle i fjellene. Rypejakta er startet.

Tirsdag 12. september
Kommer meg tidlig avgårde. Har forandret rutinene mine - rydder og pakker kvelden før avmarsj.
Detr regner og blåser tåke over høydedragene. Tar matpause ca. halvveis ved en samelandsby. Prøver å finne et tak over hodet. Kanskje et utedo.
Dassen hadde ikke dolokk. Utrivelig spisested. Finner et åpent åpent uthus. Regnet stopper. Tåka forsvinner. Jeg får se den flotte naturen i Troms. Sola kommer også fram. Jeg holder tidsskjemaet selv om sekken er tung. Altevannhytta er ei ny stor hytte. Kvelden går alt for fort. Jeg har hele hytta for meg selv. Er litt lei av aleina hyttetur. Litt seinere: Leggetid fort meg. En fra Troms turforening kommer. Pluss sønnen eller barnebarnet. Han forteller at han har gått Norge på langs. På ski. Brukte 13 år. Da rakk hjemom å spise og vaske seg mange ganger.

Onsdag 13. september
Oppholdsvær. Litt sol. Høstfarger på trærne. Sommeren er slutt. Har gått 29 km i dag. Har laget 10 på topp liste med savn / ønsker:
1. Lettere sekk
2. Reidun
3. Jegermeister
4. Gå på kino
5. Dra på hytta vår
7. Dra på svømmehallen
8. Sykle
9. Lese ei god bok
10. Gå på jobb

Hvis noen lurer på hvorfor lettere sekk kommer før Reidun: Logikken er lettere sekk betyr at kan gå lengre hver dag. Komme fortere til Nordkapp. Treffe Reidun tidligere.

Torsdag 14. september
Høsten kommer sigende. Kaldt om morran - 3-4 plussgrader. Utover dagen stiger temperaturen. Været forandrer seg fra duskregn til strålende sol. Jeg skulle gått lengre i dag. Fristelsen ble for stor. Jeg overnattet i Dividalshytta. Alternativet var å gå noen timer til - sove i telt. Det er ennå folk i fjellet. Mest utlendinger. Et norsk par raster utenfor hytta når jeg kom. Greit å øve seg på å snakke. Deler hytta med en tysker i kveld.
Jeg laget en dårlig vits i dag: Hvem er det som går og går og aldri kommer til Nordkapp?

Fredag 15. september
Utenfor hytta beiter rein. På radioen får jeg bare inn samisk. Heldigvis liker samene engelsk musikk. Har jeg tålmodighet kommer musikk mellom uforståelig prating.
En tubeost er blitt klemt i sekken. Ost kommer ut i feil ende. Ei tå har det ikke helt bra. Den er inne i en ond sirkel: Blir den hoven og stor får den ikke plass i skoen. Ro deg ned for fan!
Det blir nattefrost. Rim og is på sølepytter. Stålende høstvær. Sol fra skyfri himmel. Kaldt om morran. Varmt om dagen. Jeg startet å gå kl. 7.15 i dag. Morrasol. Vindstille. Bare elvesus fra dalen kunne høres. Overnatter på Gappohytta. I sikringshytta. Mye folk i den store hytta. Får kanskje denne hytta for meg selv.

Lørdag 16. september
Det blåste en del over fjellet mot Rostahytta. Heldigvis ikke regn. Det var ikke vær til mange pauser. Jeg sto på og fikk overstått det høyste fjellpartiet - ca 10000 moh.
Oddvar - en kamerat som bor i Tromsø kommer i møte fra Rostahytta. Der starter matorgiet. Først Mackøl - høstpils - på trappa. Middag. Fisk, potet, flesk og hvit saus. Dessert: Mandelpudding med krem. Alt i rikelige mengder. Om natta romlet dert voldsomt i magen. Det var bare så vidt jeg fikk sove.
Vi delte hytta med en mann og en kvinne fra Troms turlag. Hyttetilsynet. Seinere kom et tysk par bosatt i Tromsø fordi naturen var så facinerende.
Oddvar ga meg en skikkelig vitaminpille til å fortsette til Nordkapp.

Søndag 17. september
Jeg står opp, lager min faste grøtblanding. Nesten ferdig å spise. Oddvar våkner til liv. - Sitter du der med kornblandinga di?, spør han og langer fram røykalaks og masse pålegg. Jeg begynner på frokost nummer to. Dret heter ikke at jeg har spist masse grøt.
Ute er det skikkelig dritvær. Regn og vind. Oddvar går tre timer sammen med meg mot neste hytte. Heldigvis er vinden mesteparten av tiden i ryggen. Temperaturen er pluss fire grader. Jeg går helt fram til Gappohytta uten matpause. Ikke vær til lange pauser. Framme kl. 15.00. En lunk i hytta. Noen har vært her i helga. Jeg finner en nesten full pose med potetgull i skapet. Alternativ formiddagsmat.

Mandag 18. september
Været bedrter seg. Jeg ser mer optimistisk på turen videre. Lunsj på Goldahytta. Ser et glimt av sola. Passerer Treriksrøysa. Jeg har vært på selve punktet før. Er kommet til Finnland. 10 km til Kilpis nord. Jeg skal til Kilpis syd. Det har begynt å regne igjen. Framme ved Kilpis hotell ca. kl. 19.00. Passe tid for en dusj, bedre middag og en liten tur i baren. Treffer to brødre fra Norge. De spanderer pils på meg siden jeg har gått så langt. Lindesnes - Kilpis får en gratis pils.

Tirsdag 19. september
Hviledag i Kilpis. Studerer kart. Ser på kalenderen. Teller kilometer. Vinteren er like om hjørnet. Må ta et valg. Det knyter seg i magen når jeg tenker på telting over flere dager. Umerkede løyper. Jeg må ta et valg. Kanskje er jeg feig. Velger å krysse rett fra Kilpis til Reisadalen. Nordkalottruta til Saraelv. Følge veien ned til Storslett. Resten av turen bare på vei fram til Nordkapp. Virkeligheten har innhentet meg. En tung avgjørelse.

Helge nærmer seg Nordkapp

Helge har sendt meg flere dagboksnotater - men internett hjemme er nede sånn at jeg får ikke skrevet de inn på blogen. Derfor bare en liten notis på lånt maskin.
Helge er kommet et stykke forbi Alta - jeg snakka med han på mobilen lørdag. Det betyr at han har under 20 mil igjen. Dato for ankomst er ikke klart.
- Det går fint å gå langs veien. Får ikke gnagsår heller. Men det er kjedelig, sier han

For øvrig: Nå som han går langs siviliserte veier så har han mobildekning stort sett hele tida. Ring han gjerne. Han trenger moralsk oppmuntring i innspurten. Telefon 928 37 921.

Broder Odd Erik

Til Kilpis for å kjøpe kjøtt?

Jeg ringte Helge i går. Han var i Kilpisjärvi, fortalte han. I Finnland, for de som ikke vet hvor det er, ikke langt unna Treriksrøysa, Kilpis, dit alle i Troms drar for å kjøpe billig kjøtt. Vandringen har gått greitt siden han forlot Narvik, men det merkes at han er kommet til Nord-Norge og at det er høst. Dårlig vær, småsurt og langt mellom steder der det er mulig å proviantere. Han har ikke opplevd snøvær (men vi som leser aviser og hører værmelding, vet at i Finnmark der snør det i 3-400 meters høyde), kort sagt ikke så trivelig å gå.
- Derfor har jeg lagt om planene litt. Jeg vil nå gå i fjellet til Storslett. Der vil jeg kjøpe meg et veikart og gå resten av strekningen til Nordkapp langs bilveien. Det betyr at jeg får kjøpt mat oftere, finner overnatting og kan ha lettere sekk. Bakdelen er at det er kjedelig å gå langs veien 40 mil. Men jeg finner vel en rytme på veien også, sier Helge og legger til at han ikke har tenkt å gi opp. Han skal gå til Nordkapp.
Nye dagboksnotater vil komme i løpet av neste uke, lover han.

Odd Erik.